Må jeg svare på spørsmål fra politiet når jeg blir stoppet i trafikken?

Dette må du gjøre uten å svare på noe

Noen plikter handler om hva du gjør, ikke hva du sier. Føreren skal straks stanse for kontroll når politiet eller Statens vegvesen krever det, og viser fram dokumenter det er påbudt å ha med (vegtrafikkloven § 10). Alle må dessuten følge de pålegg, tegn og signaler politiet gir (politiloven § 5). Stanset i en trafikkontroll kan du bli bedt om å ta alkotest og foreløpig test for andre rusmidler, og politiet trenger ikke mistanke for å be om det (vegtrafikkloven § 22 a første ledd bokstav d).

Dette er ikke spørsmål du kan svare nei på. En betjent som ber deg blåse, ber ikke om en forklaring, men om at du medvirker til en prøve. Nekter du, skal politiet i alminnelighet ta deg med til prøve.

Hva du må oppgi: navn, fødselsdato, stilling og bopel

Politiet kan forlange at du oppgir navn, fødselsdato eller fødselsår, stilling og bopel. Nekter du, eller gir du opplysninger politiet har grunn til å tvile på, kan de innbringe deg til politistasjonen (politiloven § 8). Ingen kan holdes tilbake lenger enn nødvendig, og aldri ut over fire timer.

Har du førerkortet med deg, er spørsmålet som regel løst på et øyeblikk, for kortet viser navn og fødselsdato, og i bilen skal du uansett ha det med deg (vegtrafikkloven § 24 første ledd). Politiloven § 8 nevner opplysningene, ikke et bestemt dokument. Å bli innbrakt etter politiloven § 8 gjør deg ikke til siktet (straffeprosessloven § 82).

Når du er stoppet i trafikken, kan du la være å svare politiet om kjøringen

Utover opplysningene om hvem du er, har du ingen plikt til å forklare deg. Politiet kan oppta forklaring fra mistenkte og vitner, men kan ikke pålegge noen å gi forklaring (straffeprosessloven § 230). Før et avhør av mistenkte skal politiet gjøre deg kjent med hva saken gjelder og at du ikke har plikt til å forklare deg (§ 232).

Det betyr at du kan la være å svare på spørsmål som:

• Hvor kommer du fra, og hvor skal du?
• Har du drukket noe i kveld?
• Hvorfor kjørte du så fort?
• Visste du at du ikke hadde lov til å kjøre her?

Å tie er ikke det samme som å nekte å la seg teste. Du kan si «jeg vil ikke svare på det, men jeg blåser gjerne», og begge delene er innenfor reglene. Velger du derimot å svare, blir forklaringen skrevet ned, og den skal leses opp for deg og så vidt mulig undertegnes (§ 230). Krever du endringer, skal de føres inn som tillegg i rapporten. Det du sier, kan altså komme med i saken.

Etter et uhell gjelder andre regler

Forskjellen mellom en kontroll og et uhell er viktig. Er du innblandet i et trafikkuhell, med eller uten skyld, skal du straks stanse og hjelpe de som er skadet (vegtrafikkloven § 12). De innblandede har gjensidig plikt til å oppgi navn og adresse, og føreren skal også oppgi eierens navn og adresse og bilens kjennemerke. Har uhellet medført død eller skade som ikke er ubetydelig, skal politiet snarest mulig underrettes, og de innblandede skal ikke forlate stedet før politiet kommer, med mindre det er nødvendig eller politiet har samtykket.

Dette er plikter om opplysninger om deg og bilen og om å bli stående. De gir ikke politiet rett til å kreve at du forklarer hvordan uhellet skjedde. Der gjelder retten til å tie på samme måte som ved en kontroll.

Når samtalen blir et avhør

Mistenker politiet at du har gjort noe straffbart, kan samtalen på stedet gå over i et avhør. Da skal politiet si hva saken gjelder og at du ikke har plikt til å forklare deg. Er du villig til å forklare deg, oppfordres du til å forklare deg sannferdig (§ 232). Blir du siktet, har du rett til å la deg bistå av en forsvarer etter eget valg på ethvert trinn av saken (§ 94), og du kan lese om det første avhøret i bør jeg ha med forsvarer i det første politiavhøret.

Du kan også bli innkalt til avhør senere. Selv om du ikke har forklaringsplikt, må du etter innkalling møte på politistasjonen for å avklare om du er villig til å forklare deg (§ 230 tredje ledd).

Kort oppsummert

• Du må stanse, vise førerkort og vognkort og la deg teste, men du trenger ikke svare politiet om kjøringen når du er stoppet i trafikken.
• Politiet kan forlange navn, fødselsdato, stilling og bopel, og ved nekt kan du bli innbrakt i opptil fire timer.
• Politiet kan ikke pålegge deg å forklare deg, og de skal si fra om det før et avhør.
• Det du velger å si, blir skrevet ned og kan komme med i saken.
• Etter et trafikkuhell har de innblandede plikt til å oppgi navn og adresse og til å bli stående når noen er skadet.