Kan styret nekte meg å montere rampe ved inngangen?

Hva loven krever før styret kan avslå en rampe

Eierseksjonsloven § 26 gir deg rett til å gjennomføre tiltak på fellesarealene som er nødvendige på grunn av nedsatt funksjonsevne, med styrets samtykke. En rampe ved inngangen er et typisk eksempel. Styret kan bare nekte hvis det foreligger en saklig grunn. Det betyr at utgangspunktet er at styret skal si ja, og at et nei må kunne forklares med konkrete forhold.

Loven forklarer ikke begrepet saklig grunn nærmere. Departementet har uttalt at terskelen for å nekte er høy. Da holder det ikke at noen i sameiet misliker løsningen eller at styret er usikker. Styret bør kunne peke på noe håndfast i saken, for eksempel at rampen vil stenge en rømningsvei, hindre brøyting og innkjøring eller ta bort plassen en annen seksjonseier har enerett til å bruke.

Rampen må i tillegg være nødvendig. Det er en forskjell på en rampe som lar en rullestolbruker komme seg inn og ut av oppgangen, og en bred terrasse med trapp og benker som det ikke er behov for. Jo nærmere tiltaket ligger det du faktisk trenger, desto vanskeligere er det for styret å avslå.

Hvilke grunner som kan holde

Her er noen forhold som kan være saklige, avhengig av saken:

• Rampen stenger eller smalner inn en utgang slik at brann- og rømningskravene ikke lenger er oppfylt.
• Det finnes en åpenbart bedre og mindre inngripende løsning, for eksempel en eksisterende sidedør uten trapp, som ikke er prøvd.
• Plasseringen hindrer vesentlig at andre bruker fellesarealet slik det er ment, eller at utrykningskjøretøy kommer til.
• Tiltaket krever inngrep i bygningens bærende deler uten at noen har vurdert om det er forsvarlig.

Dette er eksempler på hva en vurdering kan bygge på. Hvert av dem må sees opp mot hvor nødvendig rampen er, og styret kan ofte løse problemet ved å sette vilkår i stedet for å nekte. Flytter du rampen noen meter eller bruker en mer kompakt løsning, forsvinner innvendingen ofte.

Hva styret ikke kan bruke som begrunnelse

Noen innvendinger bærer dårlig. At sameiet «ikke har gjort noe slikt før», at noen mener rampen ødelegger inngangspartiet visuelt, eller at tiltaket kan sette presedens for andre søknader, er ikke i seg selv en saklig grunn. Det samme gjelder at tiltaket koster penger for deg. Det er din regning, ikke sameiets.

Vedtektene kan heller ikke brukes til å si nei på forhånd. Loven er ufravikelig med mindre noe annet er uttrykkelig sagt (§ 5). En vedtektsbestemmelse om at alle endringer av fasaden krever flertall i årsmøtet, setter ikke retten i § 26 til side.

Slik går du fram når styret sier nei

Be først om et skriftlig svar med begrunnelse. Et avslag som bare sier «styret har besluttet å avslå», sier deg ikke hva du kan rette på. Når du ser begrunnelsen, kan du vurdere om innvendingen gjelder selve rampen eller bare måten den er tegnet på.

Send så en revidert søknad hvis det er noe å justere. Legg ved legeerklæring eller annen dokumentasjon som viser hvorfor tiltaket er nødvendig, en enkel skisse med mål og plassering, og et tilbud fra utfører. Jo tydeligere du viser at rampen er den minst inngripende løsningen, desto mindre rom har styret til å avslå.

Er avslaget fortsatt uten saklig grunn, kan du ta saken opp på årsmøtet eller bringe den inn for tvisteløsning. Årsmøtet er ikke det rette organet til å overstyre loven, men en felles gjennomgang gjør noen ganger at styret ombestemmer seg.

Kommunens tillatelse kommer i tillegg

Styrets samtykke etter § 26 avgjør bare forholdet i sameiet. En rampe kan også være søknadspliktig etter plan- og bygningsloven, og styrets ja gjør ikke jobben med byggesøknaden. Sjekk med kommunen om tiltaket må søkes, og legg gjerne kommunens svar ved når du sender søknaden til styret.

Får du avslag du mener mangler saklig grunn, kan saken gå videre etter reglene som gjelder for tvister mellom seksjonseiere og styret. Det er forklart i artikkelen om hvordan tvister etter eierseksjonsloven løses. Bor du i borettslag, gjelder en tilsvarende regel i borettslagsloven § 5-11 annet ledd.

Kort oppsummert

• Styret kan nekte deg å montere en rampe ved inngangen bare med saklig grunn (eierseksjonsloven § 26), og terskelen er høy.
• Rampen må være nødvendig på grunn av nedsatt funksjonsevne hos deg eller noen i husstanden.
• Brann- og rømningshensyn, bedre alternativer og vesentlig hindring av andres bruk kan være saklige grunner.
• «Vi har aldri gjort det før», estetikk alene og vedtektene er svake grunner.
• Samtykket fra styret erstatter ikke eventuell tillatelse fra kommunen.