Ja — hvis sameiet har tilrettelagte plasser og du har dokumentert behov, gir eierseksjonsloven § 26 deg en rett de færreste kjenner til: du kan kreve å få bytte til deg en HC-plass, selv om den i dag disponeres av en nabo som ikke trenger den. Vedtektene i sameiet skal ha en bytteordning som sikrer nettopp dette.

Bakgrunnen: plasser bygget for noen som kanskje ikke bor der

Når et boligprosjekt bygges, krever kommunen gjennom plan- og bygningsloven at et visst antall parkeringsplasser opparbeides tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne — bredere plasser, nær inngang eller heis. Så selges boligene, og plassene fordeles. Problemet oppstår årene etterpå: HC-plassen ved heisen tilhører kanskje en sprek familie i fjerde etasje, mens Ingrid i andre — som har MS og bruker rullator på dårlige dager — parkerer ytterst i garasjen, tretti meter og to tunge dører unna.

Uten en egen regel ville Ingrid stått maktesløs: naboens plass er jo naboens. Det er dette 2017-loven fikset.

Dette sier regelen

Eierseksjonsloven § 26 pålegger sameiet å ha vedtektsbestemmelser som sikrer at parkeringsplasser som i vedtak etter plan- og bygningsloven er krevd opparbeidet for personer med nedsatt funksjonsevne, gjøres tilgjengelige for disse. I praksis skjer det gjennom en bytteordning: en seksjonseier med dokumentert behov kan kreve å bytte plass med den som disponerer en tilrettelagt plass.

Legg merke til konstruksjonen — det er en bytteordning, ikke en konfiskasjon. Naboen i fjerde etasje mister ikke parkeringen sin; hun får Ingrids plass i bytte. Og ordningen er dynamisk: Behovet styrer. Skulle Ingrids behov opphøre, eller en beboer med større behov melde seg, kan plassen byttes videre. HC-plassene skal til enhver tid følge dem som trenger dem.

To detaljer til er verdt å kjenne:

  • Kommunen vokter ordningen. Vedtektsbestemmelsen om bytteordningen kan ikke endres uten at kommunen samtykker. Sameiet kan altså ikke på et sent årsmøte i januar stemme bort hele ordningen.
  • Ingen automatisk pengekompensasjon. En HC-plass er gjerne bredere og bedre plassert enn plassen du gir fra deg, og byttet blir sjelden helt likeverdig. Departementet har i en tolkningsuttalelse lagt til grunn at dette i seg selv ikke gir den som må bytte bort plassen, krav på økonomisk kompensasjon — men har samtidig antydet at det går en grense for hvor stort kvalitetstap som må aksepteres vederlagsfritt. Har plassen ladepunkt for elbil, må det finnes en løsning for det også, typisk ved at det etableres tilsvarende lademulighet på byttet plass.

Hva må du dokumentere?

Loven krever at behovet er reelt, og i praksis betyr det dokumentasjon: parkeringstillatelse for forflytningshemmede (HC-kortet fra kommunen) er det opplagte, men også legeerklæring om nedsatt funksjonsevne som gjør avstand og trange plasser til en reell hindring, vil være relevant. Styret skal ikke ha diagnosen din i detalj — de skal ha nok til å konstatere at vilkårene er oppfylt.

Fremgangsmåten er enkel: skriv til styret, vis til bytteordningen i vedtektene (og eierseksjonsloven § 26 om vedtektene skulle mangle den), legg ved dokumentasjonen og pek på hvilken tilrettelagt plass det gjelder. Styret har da ansvaret for å gjennomføre byttet.

Hva hvis sameiet ikke har HC-plasser?

Bytteordningen gjelder plasser som er krevd opparbeidet etter plan- og bygningsloven — typisk i nyere prosjekter. Bor du i en eldre gård uten slike plasser, gir § 26 deg ikke rett til å få anlagt en ny plass. Men du er ikke rettsløs: eierseksjonsloven gir en seksjonseier rett til, med styrets samtykke, å gjennomføre tiltak på fellesarealene som er nødvendige på grunn av egen eller husstandsmedlemmers nedsatte funksjonsevne — og styret kan bare nekte med saklig grunn. Oppmerking av en bredere plass eller montering av en håndløper ved inngangen kan være nettopp et slikt tiltak. I tillegg kan kommunen ha offentlige HC-plasser i gaten som du med HC-kort kan bruke.

Hvis styret trenerer

Noen styrer møter kravet med taushet eller «vi tar det på neste årsmøte». Da er det verdt å vite: bytteretten følger av loven og vedtektene — den er ikke betinget av årsmøtebehandling. Purr skriftlig, sett en frist, og vis til at manglende oppfølging er et brudd på vedtektene sameiets styre plikter å håndheve. Kommunen, som i sin tid krevde plassene opparbeidet, kan også være en nyttig adressat: bytteordningen skal jo sikre at det kommunale kravet får realitet.

Et siste praktisk poeng: behovet kan oppstå hos flere enn eieren selv. Bor et husstandsmedlem med nedsatt funksjonsevne i seksjonen, er behovet like reelt, og ordningen skal fange det opp. Og leier du ut seksjonen din til en person med nedsatt funksjonsevne, bør du som eier fremme byttekravet på leietakerens vegne — det er seksjonseieren som har rettighetene overfor sameiet.

For Ingrid endte saken udramatisk: et vennlig brev med legeerklæring, et styrevedtak fjorten dager senere, og et bytte som kostet fellesskapet nøyaktig null kroner. Slik er regelen ment å virke — stillferdig, konkret og akkurat der den trengs.