Kan styret bestemme hvilken lader jeg skal kjøpe?
Styret kan ikke fritt velge hvilken lader du skal kjøpe, men det kan sette rimelige vilkår som er knyttet til sikkerhet, plassering og tekniske forhold i anlegget. Loven gir deg rett til å sette opp ladepunkt, og styret kan bare nekte samtykke når det er saklig grunn. Et krav om bestemt merke uten teknisk grunn er derfor vanskelig å forsvare. Har du ikke egen plass, bestemmer styret hvor ladepunktet skal stå.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om laderen
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneEierseksjonsloven § 25 a og borettslagsloven § 5-11 a gir en rett til å sette opp ladepunkt for elbil og ladbar hybridbil, med styrets samtykke. Samtykke kan bare nektes hvis det er saklig grunn. Lovteksten sier ingenting om hvilken lader som skal brukes, og den gir heller ikke styret en uttrykkelig rett til å stille tekniske krav.
Det betyr at styrets rolle må leses ut fra regelen om saklig grunn. Hvis en bestemt lader skaper et reelt problem, for eksempel fordi den ikke kan kobles til bygget forsvarlig, kan det være saklig grunn til å nekte akkurat den løsningen. Styret kan da samtykke på vilkår om en annen utførelse.
Et krav som bare handler om smak eller merketilknytning, har ikke slik tyngde.
Krav som er lette å forsvare
Noen krav hører naturlig sammen med at et ladepunkt skal være trygt og fungere sammen med resten av bygget.
Styret kan be om at installasjonen utføres av en registrert elektroinstallatør. Det gjør det lettere å vite at arbeidet følger forskriftene.
Styret kan be om at laderen er en fastmontert ladeboks og ikke en vanlig stikkontakt. Ladeboksen er laget for lang og jevn belastning.
Styret kan be om at laderen får egen kurs i tavlen, har jordfeilvern og at strømforbruket måles separat, slik at kostnaden kan henføres til den som lader.
Hvis bygget har lastbalansering eller et felles styringssystem, kan styret be om at laderen kan kobles til det. Ellers kan flere ladere overbelaste anlegget. Her er det en reell teknisk grunn.
Styret kan også stille krav til hvor laderen henger, så den ikke stenger for rømningsvei, tilkomst eller felles utstyr.
Krav som er vanskeligere å forsvare
Et krav om at alle skal kjøpe samme merke som styret har valgt, kan ha god grunn hvis det gjelder en felles løsning. Gjelder det en privat lader på en egen plass som er koblet til din egen kurs, er det vanskeligere å begrunne.
Det samme gjelder krav som gjør installasjonen urimelig dyr uten at det følger av sikkerhet eller kapasitet. En regel om at laderen må ha en bestemt funksjon, kan bli sett på som en måte å hindre retten på.
Sammenhengen med saklig grunn er viktig. Departementet har sagt at saklig grunn må vurderes konkret, ut fra installasjonen, arbeidet eller bruken. Et vilkår må bygge på noe tilsvarende konkret.
Når du ikke har egen plass
Etter annet ledd i begge bestemmelsene kan den som har rett til å parkere uten å ha egen plass, kreve at det settes opp ladepunkt. Styret skal etterkomme kravet med mindre det er saklig grunn til å nekte, og styret bestemmer hvor ladepunktet skal settes opp.
Her ligger beslutningen mer hos styret. Styret kan velge plassering og normalt også løsningen, siden ladepunktet ofte blir en del av en felles parkeringsplass. Det betyr ikke at styret kan nøye seg med å si nei. Retten til å få et ladepunkt står fast.
Hva du bør gjøre
Spør styret før du kjøper. Si hvilken lader du vurderer, og spør om det er krav som må oppfylles. En skriftlig avklaring før kjøp sparer deg for å måtte bytte.
Hvis styret kommer med vilkår du synes er urimelige, be om en begrunnelse. Hvert vilkår bør kunne forklares med sikkerhet, kapasitet eller plassering. Kan styret ikke forklare det, kan du vise til at samtykke bare kan nektes ved saklig grunn.
Be installatøren dokumentere arbeidet. Typiske dokumenter er samsvarserklæring og informasjon om laderens effekt og kurs.
Hva med garantier og service?
Velger du lader selv, har du også ansvaret for at den er egnet for bilen din. Sjekk at den passer til ladeporten, og at den støtter den effekten bilen kan ta imot. Behold kvittering og installasjonsdokumenter, så du kan vise dem til styret eller til neste eier.
Ahmed og den nye boksen
Ahmed Rashid eier en seksjon og har egen plass i en felles garasje. Han har bestemt seg for en ladeboks som koster 7 500 kroner. Styret skriver at sameiet vil ha en bestemt modell fra en leverandør de har avtale med, til 12 000 kroner.
Ahmed spør hvorfor. Styret svarer at modellen kan kobles til garasjens lastbalansering, og at andre modeller ikke kan det. Han sjekker med elektrikeren, som bekrefter at hans modell mangler kommunikasjonsgrensesnitt til systemet.
Det er en reell teknisk grunn. Ahmed kan kjøpe en annen modell som er kompatibel med lastbalanseringen, og han behøver ikke velge styrets egen. Hadde garasjen ikke hatt noe styringssystem, ville kravet om merke vært vanskelig å begrunne.
Kort oppsummert
- Loven sier ikke hvilken lader du skal kjøpe, men styret kan nekte samtykke ved saklig grunn.
- Styret kan stille krav om installatør, fastmontert ladeboks, jordfeilvern, måling og plassering.
- Kan laderen ikke kobles til en felles lastbalansering, kan det være en reell grunn til å velge en annen modell.
- Et krav om bestemt merke uten teknisk grunn er vanskelig å forsvare.
- Spør styret om kravene før du kjøper, så vet du hva styret kan bestemme om laderen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.