Kan styret avslå tilrettelegging fordi den er stygg?

Pen eller stygg er ikke lovens kriterium

Eierseksjonsloven § 26 sier at styret bare kan nekte tilrettelegging på fellesarealene hvis det foreligger en saklig grunn. Paragrafen nevner ikke estetikk. At tiltaket er stygt, er derfor ikke i seg selv en grunn loven peker på, og departementet har uttalt at terskelen for å nekte er høy. Det betyr ikke at utseende aldri kan telle, men at det trenger å være mer enn smak.

Tenk på det slik. Retten i § 26 er laget for at folk med nedsatt funksjonsevne skal kunne bruke boligen sin. Skal et avslag på grunn av utseende holde, må det som står på vektskålen mot dette, være noe mer enn at noen synes rampen ødelegger inntrykket av inngangspartiet. En rampe ser sjelden elegant ut, og det vet lovgiver.

Vurderingen er konkret i hver sak. Loven inneholder ikke noe mål for hvor skjemmende et tiltak må være, så det finnes ikke en fast grense du kan måle mot.

Når utseende kan telle med

Estetiske forhold kan få betydning når de henger sammen med noe mer. Et vernet bygg er et eksempel: er bygningen fredet eller regulert til bevaring, kan kommunen stille krav til hvordan tiltaket utformes, og det er et eget regelverk som gjelder ved siden av eierseksjonsloven. Kommunens vurdering kommer i tillegg til styrets.

Et annet eksempel er når det finnes en likeverdig løsning som er mindre iøynefallende. Styret kan da be om at du velger materialer, farge eller plassering som passer bedre, så lenge det ikke gjør tiltaket dyrere eller dårligere i bruk på en måte som svekker nytten. Ber styret om en mørk lakk i stedet for rå aluminium, er det en rimelig justering. Krever styret en dyr steinløsning som tredobler prisen, nærmer det seg et avslag i forkledning.

Hva styret kan kreve, og hva det ikke kan

Styret kan sette vilkår om utforming, forutsatt at vilkårene er saklige og at de ikke i praksis tar bort retten. Kravene må stå i forhold til behovet. Dette er noen eksempler på forhold som kan være greit:

• at rampen males i bygningens farge
• at rekkverk samsvarer med eksisterende rekkverk, hvis det koster lite
• at tiltaket plasseres slik at det ikke dekker et vindu eller blokkerer en inngang

Styret kan derimot ikke kreve at du kjøper dyrere løsninger bare for å få en finere fasade, og det kan ikke nekte tiltaket fordi andre synes det er skjemmende. Loven gjør heller ikke utseendet til en sak for årsmøtet. Det er styret som avgjør søknaden, og vedtektene kan ikke fravike § 26 (§ 5).

Når tiltaket er midlertidig

Er behovet kortvarig, for eksempel mens du kommer deg etter en operasjon, kan en enkel og lett fjernbar løsning være et godt svar på estetiske innvendinger. En rampe i aluminium som skrus fast uten å skade fasaden, kan tas ned igjen uten spor. Loven har ingen egen regel om midlertidige tiltak, men et slikt forslag gjør det vanskeligere å hevde at tiltaket vil prege bygget varig, og det gir styret mindre å ta tak i.

Slik argumenterer du mot et estetisk avslag

Be styret oppgi hva som er den saklige grunnen. Hvis svaret bare er at tiltaket ser stygt ut, kan du vise til at loven krever mer. Legg frem et alternativ med bedre utforming hvis det ikke koster mye mer. Dokumenter behovet med legeerklæring, og forklar hvor lenge tiltaket trengs.

Hva du kan gjøre hvis styret holder fast, er beskrevet i artikkelen om tvister etter eierseksjonsloven. Reglene om hva som er fellesareal kan være nyttige å ha for hånden. I borettslag gjelder borettslagsloven § 5-11 annet ledd tilsvarende.

Kort oppsummert

• Styret kan ikke avslå tilrettelegging fordi den er stygg, med mindre det finnes en saklig grunn etter eierseksjonsloven § 26.
• Departementet har uttalt at terskelen for å nekte er høy.
• Estetikk kan telle sammen med andre forhold, for eksempel vern eller en like god, mindre synlig løsning.
• Styret kan stille rimelige vilkår om farge og plassering, men ikke kreve dyre løsninger.
• Kommunen kan ha egne krav til utseendet, uavhengig av styret.