Styreansvar i praksis: sakene der styremedlemmer faktisk må betale

Styreansvar i praksis, sak én: fortsatt drift etter at Valentina visste selskapet ikke kunne levere

Valentina satt i styret i et lite handelsselskap som solgte innredningsvarer med lang leveringstid fra utlandet. Gjennom høsten ble det tydelig for styret at leverandøren hadde alvorlige problemer, og at bestillinger trolig ikke ville komme. Likevel fortsatte selskapet å ta imot nye, forskuddsbetalte bestillinger fra kunder i ukene som fulgte, uten at noen i styret grep inn.

Da selskapet gikk konkurs to måneder senere, satt et titalls kunder igjen uten varer og uten penger. Det som gjorde styret ansvarlig, var ikke konkursen i seg selv, for den rammer sjelden styret personlig. Det var beslutningen om å fortsette å ta imot penger for noe styret hadde grunn til å tro ikke ville bli levert. Dette er den klassiske situasjonen der styreansvar i praksis utløses: risikoen ble veltet over på nye kunder etter at styret visste bedre.

Det som gjør akkurat denne typen sak enkel å bevise i etterkant, er at kunnskapen som regel finnes skriftlig et sted, i en e-post fra leverandøren, et referat fra et møte eller en melding mellom styremedlemmene. Kravet mot Valentina bygde nettopp på en e-post hun selv hadde mottatt seks uker før konkursen, der leverandøren varslet om alvorlige forsinkelser. At hun ikke hadde løftet den e-posten inn i et styremøte, ble selve kjernen i saken mot henne.

Uriktig informasjon til banken er den nest vanligste fellen

Et styre som gir banken eller andre kreditorer et for positivt bilde av selskapets økonomi for å holde kassekreditten åpen eller få utsettelse på et lån, tar en risiko som ofte materialiserer seg først når selskapet uansett går konkurs. Banken taper penger den ikke ville lånt ut med riktig informasjon, og kravet rettes gjerne mot styret personlig med påstand om at opplysningene var uriktige eller ufullstendige.

Dette skjer oftest ikke som en bevisst løgn, men som en for optimistisk fremstilling. Et budsjett som ikke er justert etter at forutsetningene falt bort, eller en oversikt som utelater en betydelig ny forpliktelse, er nok. Uaktsomhet krever ikke at noen løy. Det holder at styret burde ha visst bedre og likevel lot informasjonen stå.

Bankens motkrav bygger som regel på at den aldri ville gitt eller forlenget lånet med korrekt informasjon, og at tapet dermed er en direkte følge av det uriktige bildet styret ga. Dette er ofte vanskeligere å bevise for banken enn de to andre typetilfellene over, nettopp fordi banken selv må vise hva den ville gjort annerledes. Det gjør ikke risikoen mindre for styret, men det forklarer hvorfor denne typen sak ofte tar lengre tid å avgjøre enn de øvrige.

Ulovlig utdeling: pengene ut før regningene er betalt

Utbytte kan bare besluttes med utgangspunkt i fri egenkapital etter siste årsregnskap, og selskapet skal fortsatt ha forsvarlig egenkapital og likviditet etter utdelingen, jf. aksjeloven § 8-1. Deler styret ut mer enn dette, eller på et tidspunkt der selskapets stilling reelt sett ikke tåler det, er utdelingen ulovlig. Styret som besluttet den kan bli ansvarlig for at pengene tas tilbake til boet dersom selskapet senere går konkurs.

Dette rammer ofte små selskaper der eier og styremedlem er samme person, og der utbyttet i realiteten er tatt ut som en form for lønnserstatning uten at noen har sjekket tallene grundig nok først. Et godt tallgrunnlag før vedtaket, ikke etterpåklokskap, er det som beskytter styret her.

Aksjeeieren som mottok den ulovlige utdelingen, kan i tillegg selv få plikt til å betale tilbake det som ble utbetalt, dersom vedkommende forsto eller burde forstått at utdelingen var ulovlig. I et lite selskap der eier og styremedlem er samme person, treffer dermed begge kravene, tilbakebetalingsplikten som aksjeeier og erstatningsansvaret som styremedlem, den samme personen samtidig.

Manglende forsikring rammer styret når selskapet selv ikke kan dekke tapet

Et selskap plikter blant annet å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte, jf. yrkesskadeforsikringsloven § 3. Har styret unnlatt dette, og en ansatt skades på jobb uten forsikringsdekning, kan kravet fra den skadede ende opp direkte hos styret dersom selskapet selv ikke har midler til å dekke det. Det samme mønsteret gjelder annen lovpålagt forsikring virksomheten skulle hatt.

Dette er en av situasjonene der ansvaret oppstår av det styret ikke gjorde, snarere enn av noe styret aktivt besluttet. Nettopp derfor blir det ofte oversett i små selskaper der ingen har det uttalte ansvaret for forsikringsoversikten. En årlig gjennomgang av hvilke forsikringer selskapet plikter å ha, og om premien faktisk er betalt og polisen løpende, tar kort tid og fanger opp nettopp denne typen svikt før den blir kostbar.

Hva som skal til for at uaktsomheten faktisk blir din, personlig

Styreansvar er individuelt, ikke kollektivt i den forstand at hele styret automatisk deler skylden likt. Et styremedlem som konkret tok til orde mot beslutningen, og som fikk det protokollert, står vesentlig bedre stilt enn resten av styret hvis saken ender i retten. Passivitet beskytter derimot ingen. Å ikke si noe fordi man stolte på styrelederen, er i seg selv noe et medlem kan lastes for.

Vurderingen er konkret for hver enkelt: hva visste akkurat dette medlemmet, hva burde vedkommende forstått ut fra sin rolle og kompetanse, og hva gjorde han eller hun med den kunnskapen. Et styremedlem med regnskapsbakgrunn bedømmes strengere på et regnskapsspørsmål enn et medlem uten slik bakgrunn.

Er flere styremedlemmer funnet uaktsomme for samme forhold, hefter de som hovedregel solidarisk overfor den skadelidte, som dermed kan kreve hele beløpet fra hvem av dem han vil. Internt mellom styremedlemmene kan ansvaret likevel fordeles ulikt, ut fra hvor mye skyld hver enkelt faktisk bærer. Den som betalte hele kravet fordi han hadde mest å tape på en rettssak, kan søke regress fra de andre for deres andel.

Slik unngår du å ende opp i et lignende krav

Det mest effektive er kjedelig: still spørsmål i styremøtet når tallene ikke stemmer, krev at usikkerhet om leveringsevne eller likviditet protokolleres før beslutninger tas, og si nei høyt og tydelig, med egen stemme i protokollen, når du er uenig. Et styremedlem som har gjort dette, står i en helt annen posisjon i en ansvarssak enn et styremedlem som tidde.

Vurder også styreansvarsforsikring tidlig, ikke etter at det først har gått galt et sted, siden en polise tegnet etter at et krav allerede er varslet, sjelden hjelper. Se konkret hva som skjer når egenkapitalen er tapt og handleplikten utløses, siden flere av sakene over typisk oppstår nettopp i den fasen, og bruk verktøyet for styreansvar til å kartlegge egen eksponering før noe har gått galt.

Kort oppsummert

• Styreansvar i praksis utløses sjelden av konkursen alene, men av konkrete handlinger som fortsatt drift etter at styret visste bedre, jf. aksjeloven § 17-1.
• Ulovlig utdeling av utbytte uten dekning i fri egenkapital kan kreves tilbakeført, og styret som besluttet den kan bli ansvarlig.
• Et styremedlem som fikk sin uenighet protokollert står vesentlig bedre stilt enn et styremedlem som tidde i samme sak.
• Manglende lovpålagt forsikring, som yrkesskadeforsikring, kan gjøre at et krav ender direkte hos styret når selskapet selv ikke kan dekke det.
• Still spørsmål og krev protokollering når tallene er usikre, det er den beste beskyttelsen du har som styremedlem.