Hva dekker styreansvarsforsikringen når kravet faktisk kommer?

Nina fikk kravet, og sjekket hva styreansvarsforsikringen faktisk dekket

Nina satt i styret i et lite AS som året før hadde solgt en avdeling av virksomheten. Kjøperen mente nå at opplysningene styret hadde gitt i forbindelse med salget var mangelfulle, og sendte et formelt erstatningskrav rettet mot styret personlig, med henvisning til at styret burde forstått at informasjonen var ufullstendig. Nina hadde aldri forholdt seg til styreansvarsforsikringen aktivt før dette, og måtte nå finne ut hva den egentlig dekket.

Det første hun oppdaget, var at forsikringsbeviset lå i en mappe ingen i styret hadde åpnet siden det ble tegnet. Det andre hun oppdaget, var at klokken allerede tikket, og at hun hadde svært lite tid på seg til å sette seg inn i et dokument på over tjue sider fullt av vilkår hun aldri før hadde hatt grunn til å lese.

Meldefristen kommer først, og den er kortere enn du tror

De fleste styreansvarsforsikringer krever at kravet, eller til og med bare kunnskap om en omstendighet som kan lede til et krav, meldes til forsikringsselskapet innen en kort frist etter at styret ble kjent med det. Venter styret for lenge, i håp om at kravet forsvinner av seg selv eller lar seg løse uten forsikringen, risikerer de å miste dekningen helt, uavhengig av om selve ansvarsgrunnlaget senere viser seg å være holdbart.

Nina meldte kravet samme dag hun mottok det, før styret hadde rukket å diskutere hvordan de skulle svare kjøperen. Det viste seg å være riktig prioritering: forsikringsselskapet overtok deretter mye av korrespondansen og vurderingen av selve ansvarsspørsmålet.

Unntakene som faktisk avgjør saken: forsett, bøter og krav fra selskapet selv

Tre unntak går igjen i de fleste polisene, og det er disse som i praksis avgjør om en sak faktisk dekkes. Handlet styret med forsett, altså bevisst og med viten om at handlingen var uaktsom eller ulovlig, faller dekningen bort. Bøter og andre offentligrettslige sanksjoner, som overtredelsesgebyr, er som regel heller ikke forsikringsbare i utgangspunktet. Og krav selskapet selv reiser mot sitt eget styre, for eksempel etter et eierskifte der nye eiere mener det gamle styret handlet uforsvarlig, er ofte helt eller delvis unntatt.

For Nina var det siste unntaket ikke aktuelt, siden kravet kom fra en ekstern kjøper og ikke fra selskapet selv. Hadde derimot det nye eierskapet i det solgte selskapet reist krav mot Nina og resten av det tidligere styret på vegne av det samme selskapet, kunne bildet blitt et annet, og en langt større del av kravet kunne stått uten dekning fra polisen.

Egenandelen, og hvem som til slutt betaler den

Som ved annen forsikring gjelder det en egenandel per skadetilfelle, og den betales normalt av selskapet, ikke av det enkelte styremedlemmet direkte, med mindre annet er avtalt. I en liten bedrift kan egenandelen likevel oppleves som betydelig sett opp mot selskapets øvrige likviditet, og det er verdt å kjenne beløpet før man trenger det, ikke først når kravet er et faktum.

Nina fant ut at egenandelen i deres polise var overkommelig sammenlignet med det kravet gjaldt, men hun noterte seg samtidig at ingen i styret hadde noen gang diskutert nivået da forsikringen ble tegnet. Det ble et av punktene styret tok med seg videre til neste fornyelse, sammen med et konkret spørsmål om dekningssummen faktisk var høy nok for et selskap som hadde vokst betydelig siden polisen sist ble vurdert.

Hvem som eier polisen, avgjør hvor tilgjengelig dekningen er hvis selskapet går konkurs

Er det selskapet som er forsikringstaker, kan dekningen i praksis bli vanskeligere tilgjengelig for det enkelte styremedlem dersom selskapet selv går konkurs samtidig som kravet oppstår, siden polisen da er en del av selskapets øvrige forhold til boet. Enkelte styremedlemmer, særlig i mer utsatte roller eller i selskaper med høyere risiko, velger derfor å sikre seg mer direkte tilgang til dekningen gjennom hvordan polisen er utformet. Dette er verdt å avklare med forsikringsselskapet før noe har skjedd, ikke etter. Les mer om hva styreansvar er i sin alminnelighet og om de typiske sakene i styreansvar i praksis, samt om når du kan bli personlig ansvarlig som styremedlem. Verktøyet for styreansvar gir en praktisk gjennomgang av egen eksponering.

Kort oppsummert

• Styreansvarsforsikring dekker normalt uaktsomme feil etter aksjeloven § 17-1, men ikke forsett, bøter eller krav selskapet selv reiser mot eget styre.
• Meld kravet, eller kunnskap om en omstendighet som kan lede til et krav, til forsikringsselskapet umiddelbart, siden fristen ofte er kort.
• Egenandelen betales normalt av selskapet, men beløpet bør være kjent for styret lenge før det faktisk trengs.
• Hvem som eier polisen, avgjør hvor tilgjengelig dekningen er for det enkelte styremedlem dersom selskapet selv går konkurs samtidig med kravet.
• Avklar dekningsomfanget med forsikringsselskapet før noe har skjedd, ikke etter at kravet allerede ligger på bordet.