Streik på arbeidsplassen: dette gjelder for deg som ikke er tatt ut
Er du ikke tatt ut i streik, fortsetter du å jobbe med dine vanlige oppgaver og får lønn som før. Det gjelder også om du er medlem i forbundet som streiker, så lenge forbundet ikke har tatt deg ut. Gjør streiken at det ikke er arbeid til deg, kan arbeidsgiveren permittere deg. Da har arbeidsgiveren ingen plikt til å betale permitteringslønn, og du får heller ikke dagpenger hvis utfallet av streiken vil påvirke dine egne lønnsvilkår.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor bare noen blir tatt ut i streik
Når et forbund gir plassoppsigelse, omfatter den ofte alle medlemmene som tariffavtalen gjelder for. Etter arbeidstvistloven § 17 settes streiken i verk for alle som omfattes av plassoppsigelsen, med mindre partene er enige om noe annet. I praksis tar forbundet ofte ut et utvalg av medlemmene først, og trapper opp med flere bedrifter eller grupper etter hvert.
Det betyr at du kan være medlem i forbundet som streiker, jobbe i samme bransje og likevel ikke være i streik. Du blir først en del av streiken den dagen forbundet sier at du er tatt ut. Inntil da har du de samme pliktene og rettighetene som før.
Streik, ikke tatt ut: rettighetene dine på jobben
Er du ikke tatt ut, gjelder arbeidsavtalen din fullt ut:
- Du har plikt til å møte på jobb og gjøre arbeidet ditt.
- Arbeidsgiveren har plikt til å betale vanlig lønn.
- Arbeidstid, ferie og andre vilkår er som før.
- Den gamle tariffavtalen gjelder fortsatt for deg.
Blir du borte fra jobb uten grunn fordi kollegene streiker, er det vanlig fravær. Det kan få følger, for eksempel trekk i lønn. Bare streik som forbundet har satt i verk etter reglene, gir rett til å legge ned arbeidet.
Det er arbeidsgiveren som leder arbeidet også under en streik. Samtidig vil forbundet ditt normalt forvente at du ikke tar over oppgavene til de som streiker. Blir du bedt om å gjøre arbeid som ligger utenfor det du vanligvis gjør, bør du spørre den tillitsvalgte før du svarer. Regler for uorganiserte og for innleie under streik er egne spørsmål med egne svar.
Når streiken gjør at det ikke er arbeid til deg
En streik i én del av bedriften kan stoppe resten. Står produksjonslinjen stille fordi operatørene streiker, har lageret kanskje ikke noe å sende ut. Arbeidsgiveren kan da permittere de som ikke er tatt ut. Adgangen til å permittere står ikke i arbeidsmiljøloven, men følger av tariffavtaler og ulovfestet rett. Den vanlige varslingsfristen og reglene for drøfting står i tariffavtalen.
Det spesielle ved permittering på grunn av streik er pengene. Permitteringslønnsloven § 3 sier at plikten til å betale permitteringslønn ikke gjelder ved permittering som følge av arbeidskamp. Du får altså ikke de vanlige lønnsdagene fra arbeidsgiveren i starten av permitteringen. Tiden du er permittert på grunn av streiken, regnes heller ikke med når den lovlige maksimale permitteringstiden skal beregnes.
Dagpenger når du er permittert på grunn av streik
Folketrygdloven har en egen regel om dette. Etter folketrygdloven § 4-22 får den som streiker eller er rammet av lockout, ikke dagpenger. Det samme gjelder den som ikke deltar i konflikten, men blir ledig på grunn av den ved bedriften eller arbeidsplassen tvisten gjelder, «dersom det må antas at vedkommendes lønns- eller arbeidsvilkår vil bli påvirket ved utfallet av tvisten».
Hovedspørsmålet er derfor om resultatet av streiken vil påvirke dine egne vilkår. Er du medlem i forbundet som streiker og omfattet av samme tariffavtale, vil svaret ofte være ja. Da får du ikke dagpenger. Er du derimot i et helt annet forbund eller på en annen avtale som ikke påvirkes av utfallet, kan du ha rett til dagpenger. NAV vurderer dette i hver sak.
Er du medlem i forbundet som streiker, bør du spørre om forbundet gir støtte til medlemmer som blir permittert på grunn av streiken. Det følger av forbundets egne regler, ikke av loven.
Dawit på lageret under en industristreik
Dawit jobber på lageret i en bedrift som lager vinduer. Han er medlem i samme forbund som produksjonsarbeiderne, og alle er omfattet av samme tariffavtale. Forbundet tar ut produksjonsarbeiderne i streik fra mandag, men ikke lagerarbeiderne.
Den første uka møter Dawit som vanlig. Det er nok å gjøre med varer som allerede er produsert, og han får full lønn. Etter ti dager er lageret tomt. Bedriften varsler permittering av lagerarbeiderne med grunnlag i streiken, og forbundet er enig i at det ikke er arbeid.
Dawit får ingen permitteringslønn fra arbeidsgiveren, fordi permitteringen skyldes streiken. Han søker dagpenger, men får avslag. Han er omfattet av tariffavtalen som streiken gjelder, og lønnsøkningen som forbundet kjemper for, vil også gjelde ham. Han søker i stedet om støtte fra forbundet etter forbundets regler.
Når du likevel blir tatt ut senere
Forbundet kan utvide streiken underveis. Blir plassoppsigelsen utvidet, skal riksmekleren ha melding, og streik for de nye kan tidligst starte fire virkedager etter at meldingen er mottatt (arbeidstvistloven § 18). Får du beskjed om at du er tatt ut, gjelder reglene for de som streiker: lønnen stopper, og du får streikebidrag fra forbundet. Det er forklart i artikkelen om lønn og vern under streik.
Kort oppsummert
- Ved streik og ikke tatt ut, jobber du som vanlig og har krav på vanlig lønn.
- Det gjelder også medlemmer av forbundet som streiker, fram til de blir tatt ut.
- Blir det ikke arbeid på grunn av streiken, kan du bli permittert uten permitteringslønn fra arbeidsgiveren.
- Du får ikke dagpenger hvis utfallet av streiken vil påvirke dine egne lønns- eller arbeidsvilkår.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.