Kan jeg straffes for å ta imot penger fra svart arbeid?
Ja, du kan det, men det kommer an på hva du gjør med pengene og hva du forsto. Å ta imot svart betaling for eget arbeid er først og fremst skattesvik (straffeloven § 378), ikke automatisk hvitvasking. Hvitvasking (§ 337) kommer inn når du hjelper en annen med å sikre eller skjule penger som stammer fra en straffbar handling, for eksempel ved å la dem gå gjennom kontoen din. Også uaktsom hvitvasking kan straffes, med bot eller fengsel inntil 2 år (§ 340).
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Å få betalt svart for eget arbeid er skattesvik
Den vanligste situasjonen er at du har gjort en jobb og fått betalt i kontanter uten at inntekten kommer på skattemeldingen. Da er det din egen skatt det handler om. Straffeloven § 378 straffer den som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til en offentlig myndighet, eller unnlater å gi pliktig opplysning, når vedkommende forstår eller bør forstå at det kan føre til skattemessige fordeler. Straffen er bot eller fengsel inntil 2 år.
Er det snakk om store beløp, systematikk eller lang tid, kan det bli grovt skattesvik etter § 379, med bot eller fengsel inntil 6 år. Ved grovt uaktsomt skattesvik er rammen lavere (§ 380). Dette er ikke hvitvasking. Det er et eget lovbrudd, og det er det mest aktuelle for den som bare har jobbet svart og tatt imot betalingen selv.
I tillegg kan skatteetaten ilegge tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14-3 når opplysningene til myndighetene er uriktige eller mangelfulle.
Når det blir hvitvasking
Hvitvasking handler om å gjøre noe med utbyttet av en straffbar handling. Etter straffeloven § 337 er det to hovedvarianter:
- Du yter bistand til å sikre utbyttet for en annen, for eksempel ved å innkreve, oppbevare, skjule, transportere, sende, overføre eller investere pengene.
- Du skjuler eller tilslører hvor utbyttet av din egen straffbare handling befinner seg, stammer fra, eller hvem som har rådigheten over det.
Loven kaller pengene «utbyttet av en straffbar handling». Skattesvik er en straffbar handling, og penger som stammer fra den kan i utgangspunktet være slikt utbytte. Det er derfor ikke nok å si at «det bare var litt svart». Hjelper du en oppdragsgiver med å skjule at pengene kommer fra skattesvik, er du i området for § 337.
Eksempler på det som kan gå over streken:
- Du lar sjefen sette penger inn på din konto og sender det meste videre til en annen konto, mot en provisjon.
- Du oppbevarer kontanter for en annen og vet at de stammer fra svart omsetning.
- Du kjøper ting i eget navn for andres svarte penger, slik at eierskapet ikke kan spores.
- Du bruker flere kontoer eller kryptovaluta for at ingen skal finne ut hvor de svarte pengene kommer fra.
Å legge pengene du selv har tjent svart inn på egen konto og bruke dem som vanlig, er derimot først og fremst et skatteproblem. Det er likevel en grense, og hvor den går, vurderes konkret.
Uaktsomhet og små beløp
Du kan også straffes uten å ha visst sikkert. Straffeloven § 340 rammer uaktsom hvitvasking med bot eller fengsel inntil 2 år. Uaktsom betyr at du burde ha forstått at pengene stammet fra noe straffbart. En som får tilbud om 5 000 kroner for å la sjefens kontantbetalinger gå gjennom konto, uten noen rimelig forklaring, kan få problemer med dette ordet.
Er straffskylden liten fordi verdien er lav og omstendighetene ellers tilsier det, kan saken bli mindre hvitvasking etter § 339. Den straffes med bot. For store verdier eller gjentatt virksomhet kan det bli grov hvitvasking etter § 338, med fengsel inntil 6 år.
Daniel og den delte kontoen
Daniel er murer og har pusset opp et bad for en kunde. Kunden betaler 40 000 kroner kontant og vil ikke ha kvittering. Daniel bruker pengene på livet sitt og oppgir dem ikke i skattemeldingen. Dette er skattesvik. Han kan få tilleggsskatt og i verste fall straff etter § 378, men han har ikke gjort noe som kalles hvitvasking.
Senere ber en kollega, Ismail, om å få sette 150 000 kroner inn på Daniels konto. Ismail forklarer at pengene kommer fra svarte oppdrag og at han ikke vil at banken ser dem. Daniel skal sende 140 000 videre til Ismails bror og beholde 10 000 for bryderiet. Her yter Daniel bistand til å sikre og skjule pengene for en annen. Han vet hvor pengene kommer fra. Dette er en tydelig sak etter § 337.
Beløpet er større i det andre tilfellet, men det som endrer rettsstillingen, er at Daniel hjelper en annen med å skjule noe.
Hvis du allerede har tatt imot svarte penger
Har du ikke oppgitt inntekten, kan du rette opp. Etter skatteforvaltningsloven § 14-4 fastsettes det ikke tilleggsskatt når du frivillig retter eller utfyller opplysninger slik at riktig skatt kan fastsettes. Det gjelder ikke hvis rettingen kan anses framkalt av kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk, eller av opplysninger skattemyndighetene har fått fra andre. Retter du tidlig, står du derfor bedre. Tidligere ilagt tilleggsskatt faller ikke bort.
Har du stilt kontoen til rådighet for andres penger, bør du stoppe det med en gang og ikke sende mer. Hva banken kan gjøre hvis den mistenker hvitvasking, er forklart i artikkelen Hva kan jeg kreve når banken sperrer kontoen ved mistanke om hvitvasking?. Om skatt og lovlig planlegging kan du lese i Hva er forskjellen på skatteunndragelse og lovlig skatteplanlegging?.
Kort oppsummert
- Å ta imot svarte penger for eget arbeid er skattesvik etter straffeloven § 378, ikke automatisk hvitvasking.
- Du kan straffes for å ta imot svarte penger som hvitvasking hvis du hjelper noen med å sikre eller skjule pengene (§ 337).
- Uaktsom hvitvasking er straffbart med bot eller fengsel inntil 2 år (§ 340).
- Store beløp og gjentatte tilfeller kan gjøre saken grov (§ 338 og § 379).
- Retter du uriktige opplysninger frivillig før kontroll, unngår du som regel tilleggsskatt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.