Hva er straffen for vold mot en ansatt i butikk eller på bussen?
Vold mot en ansatt i butikk eller mot en bussjåfør straffes etter de vanlige voldsbestemmelsene i straffeloven. Et slag eller spytt er kroppskrenkelse etter § 271 (bot eller fengsel inntil 1 år), en skade er kroppsskade etter § 273 (fengsel inntil 6 år), og et grovt angrep kan være grov kroppskrenkelse etter § 272. At offeret var på jobb og i en utsatt rolle, kan telle skjerpende i straffeutmålingen. Hvor mye, avhenger av saken.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Vold mot ansatt eller bussjåfør: ingen egen regel for alle
Mange tror at det finnes en egen straffebestemmelse for vold mot butikkansatte og bussjåfører. Det gjør det ikke på den måten at alle ansatte i publikumsrettet arbeid er nevnt. Utgangspunktet er de samme reglene som gjelder for alle:
- straffeloven § 271 om kroppskrenkelse, med bot eller fengsel inntil 1 år
- § 273 om kroppsskade, med fengsel inntil 6 år
- § 272 om grov kroppskrenkelse, med fengsel inntil 6 år, og § 274 om grov kroppsskade, inntil 10 år
- trusler etter § 263, og hensynsløs atferd etter § 266
Spytt, slag, dytt og at noen kaster en gjenstand mot deg er kroppskrenkelse, også uten synlige skader. Skader du får, vurderes etter § 273.
Særregler for noen yrkesgrupper
Straffeloven har likevel to bestemmelser som verner enkelte yrkesgrupper. Straffeloven § 286 gjelder den som ved vold søker å påvirke yrkesutøvelsen til en person fra en særskilt utsatt yrkesgruppe, og § 265 gjelder trusler med samme mål. Straffen er bot eller fengsel inntil 3 år for vold og inntil 2 år for trusler.
Lovteksten sier ikke selv hvilke yrker som regnes som særskilt utsatte. Derfor kan det ikke slås fast her at alle butikkansatte og bussjåfører er omfattet. Vilkåret om at volden skal påvirke yrkesutøvelsen, kommer i tillegg. Voldsbestemmelsene i § 271 og følgende gjelder uansett.
Politi og andre offentlige tjenestepersoner har et eget vern i straffeloven § 155. Den som utøver offentlig myndighet på vegne av stat eller kommune, omfattes. En vanlig butikkansatt eller bussjåfør utøver normalt ikke slik myndighet. Et eksempel på hvordan § 155 brukes mot politiet, står i dyttet en politimann: vold mot offentlig tjenestemann.
Betyr det noe at offeret var på jobb?
Ved straffutmålingen skal retten legge vekt på skjerpende forhold som er listet i straffeloven § 77. Der står blant annet at lovbruddet har rammet personer som er forsvarsløse eller særlig utsatt for lovbrudd. En ansatt som ikke kan gå fra en kunde som er aggressiv, og som må bli i jobben, kan være i en slik situasjon. Om retten bruker det i den enkelte saken, avhenger av omstendighetene.
Loven gir ingen fast skala for hvor mye strengere straffen blir. Retten ser på hva som skjedde, hvordan, hva slags skade den ansatte fikk, og hva gjerningspersonen har fra før.
Kommer volden etter en vanlig rutine, som en alderskontroll ved alkoholkjøp eller en billettkontroll, og uten at den ansatte har gjort noe galt, kan det tale for et overfall uten foranledning (§ 272).
Fatima ved kassen
Fatima (29) står i kassen på en dagligvarebutikk en fredag kveld. Roar (37) skal kjøpe vin, men har ikke legitimasjon. Fatima nekter å selge. Han roper at hun er en «tøs», rekker over disken og skubber henne så hun faller bakover og lander på håndleddet. Det er brudd. Hun er sykemeldt i tre uker.
Butikken har overvåkingskamera. Fatima anmelder, og bildene viser hendelsen. Fordi hun er skadet, og Roar la hånd på henne uten at hun hadde gjort noe, vurderer politiet kroppsskade etter § 273. Hun kan kreve erstatning for tapt inntekt og eventuelle utgifter, i straffesaken (straffeprosessloven § 3) eller i en egen sak. Nøyaktig hva Roar får i straff, avhenger av tidligere saker, hva han forklarer og hva retten finner bevist.
Hadde han bare spyttet, var det kroppskrenkelse. Da ville saken trolig endt med bot eller en annen mild reaksjon.
Trusler og krenkende oppførsel
Mye av det ansatte opplever, er trusler og ukvemsord og ikke slag. Å true med å slå eller drepe en ansatt er straffbart etter § 263 hvis trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt. Gjentatt oppmøte og forfølgelse av en ansatt kan være hensynsløs atferd etter § 266. Vanlig sinne og grov språkbruk er derimot sjelden nok i seg selv. Utfallet avhenger av hva som ble sagt og i hvilken sammenheng.
Arbeidsgiverens ansvar
Arbeidsmiljøloven § 4-3 sjette ledd sier at arbeidstakere så langt det er mulig skal beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. Se arbeidsmiljøloven § 4-3. Det er et ansvar for arbeidsgiver, ikke en straffebestemmelse mot den som slår. Du kan melde fra til arbeidsgiver og verneombud om hendelsen, uavhengig av om du anmelder.
Hva du gjør etter volden
Anmeld, også om skadene virker små. Ta vare på legeerklæring, bilder av skader og navn på vitner og kolleger som så det. Be arbeidsgiver sikre overvåkingsbilder før de slettes. Hvordan en anmeldelse går videre, står i anmeldt til politiet: hva skjer videre.
Er du den som har slått, har du ikke plikt til å forklare deg for politiet (straffeprosessloven § 232).
Kort oppsummert
- Vold mot en ansatt i butikk eller en bussjåfør straffes etter de vanlige bestemmelsene: kroppskrenkelse § 271, kroppsskade § 273 og grovere varianter i §§ 272 og 274.
- Straffeloven §§ 265 og 286 verner særskilt utsatte yrkesgrupper, men loven nevner ikke selv hvilke. Det er ikke slått fast her at butikkansatte og sjåfører er omfattet.
- At offeret var på jobb og utsatt, kan trekke straffen opp etter § 77, men loven gir ingen fast skala.
- Arbeidsgiver skal så langt det er mulig beskytte ansatte mot vold og trusler (arbeidsmiljøloven § 4-3).
- Anmeld, sikre bevis og krev erstatning for dokumentert tap.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.