Kan straff for alvorlig kriminalitet føre til tap av statsborgerskap?
Ja, men bare for en smal gruppe forbrytelser og bare hvis du også har et annet statsborgerskap. Tap av statsborgerskap ved kriminalitet kan skje ved dom når du straffes for et lovbrudd i straffeloven kapittel 16, 17 eller 18, altså krigsforbrytelser, forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet og terror, med en strafferamme på seks år eller mer. I tillegg kan departementet frata statsborgerskapet av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser. Vanlig kriminalitet som vold, ran eller narkotika gir ikke tap av norsk statsborgerskap.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Vanlig kriminalitet gir ikke tap av statsborgerskapet
Den som er norsk statsborger, mister ikke statsborgerskapet fordi hun eller han blir dømt for et alvorlig lovbrudd. Det gjelder også lange fengselsstraffer for drap, voldtekt eller grov narkotikakriminalitet. En norsk statsborger kan heller ikke utvises.
Straff har likevel betydning i to andre sammenhenger. Er du ikke norsk ennå, kan straff gi ventetid (karenstid) før du får statsborgerskap, jf. statsborgerloven § 9. Og fikk du statsborgerskap etter å ha holdt tilbake opplysninger om straffbare forhold, kan vedtaket tilbakekalles etter § 26 fordi du ga uriktige opplysninger. Da er det fortielsen, ikke lovbruddet i seg selv, som er grunnlaget.
Tap av statsborgerskap ved kriminalitet: vilkårene i § 26 a
Statsborgerloven § 26 a ble innført i 2019 og gjelder handlinger som er begått etter at den trådte i kraft 1. januar 2019. Alle disse vilkårene må være oppfylt:
- Du har både norsk og et annet statsborgerskap.
- Du har utvist en fremferd som har vært sterkt til skade for Norges vitale interesser.
- Du straffes etter en bestemmelse i straffeloven kapittel 16, 17 eller 18 som kan gi fengsel i seks år eller mer.
- Handlingen ble begått etter at du fylte 18 år.
Kapittel 16 gjelder folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Kapittel 17 gjelder vern av Norges selvstendighet og andre grunnleggende nasjonale interesser, som spionasje. Kapittel 18 gjelder terrorhandlinger og terrorrelaterte handlinger, blant annet deltakelse i en terrororganisasjon etter straffeloven § 136 a, som har en strafferamme på seks år.
Det er strafferammen (den høyeste straffen loven åpner for) som teller, ikke straffen du faktisk får. Loven gjør ett unntak: forbund om å avsløre statshemmeligheter etter § 127, jf. § 123, gir ikke grunnlag for tap.
Tapet skjer ved dom. Det er altså domstolen som avgjør spørsmålet, ikke UDI.
Forholdsmessighet og familien
Selv når vilkårene er oppfylt, kan statsborgerskapet ikke tas hvis det vil være et uforholdsmessig inngrep overfor deg eller de nærmeste familiemedlemmene, sett opp mot hvor alvorlig forholdet er og hvor sterk tilknytning du har til Norge. Når saken berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
Tilknytningen kan for eksempel vise seg i hvor lenge du har bodd i Norge, om du er født og oppvokst her, og om du har ektefelle og barn her. Svak tilknytning til det andre landet kan også trekke mot tap, særlig hvis du aldri har bodd der.
Tap uten straffedom etter § 26 b
Siden mars 2021 har departementet også kunnet frata statsborgerskapet uten at det foreligger en dom. Etter § 26 b kan det skje av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser, når personen har et annet statsborgerskap og har vist en fremferd som tilsier at han eller hun sterkt vil skade slike interesser. Vurderingen ser fremover, på risikoen for skade. Fremferd før fylte 18 år kan ikke alene gi grunnlag for tap, men kan tas med i risikovurderingen.
Kravet om forholdsmessighet gjelder også her. Vedtaket kan ikke påklages, men du kan bringe det inn for tingretten innen én måned etter at du fikk det, jf. § 31 b. Staten bærer kostnadene ved søksmålet, og du har rett til fritt rettsråd og fri sakførsel uten behovsprøving etter § 27. Opplysninger som må holdes hemmelige av hensyn til rikets sikkerhet, kan bli lagt fram bare for retten og en særskilt oppnevnt representant for deg.
Marius og Even får samme dom
Marius er 27 år. Han er født i USA av en norsk mor og en amerikansk far, flyttet til Bergen som femåring og har både norsk og amerikansk statsborgerskap. I 2024 reiste han til et konfliktområde og sluttet seg til en terrororganisasjon. Etter hjemkomsten blir han dømt etter straffeloven § 136 a til fire år og seks måneders fengsel.
Fordi lovbruddet står i kapittel 18 og strafferammen er seks år, kan han ved dom miste det norske statsborgerskapet. Retten må da vurdere om det vil være uforholdsmessig. Marius har bodd i Norge i over 20 år og har foreldrene og søsknene sine her, men ingen barn. Han har aldri bodd i USA etter at han var fem. Det taler mot tap. Hvor alvorlig forholdet er, trekker i motsatt retning.
Even ble dømt i samme sak med samme straff. Han har bare norsk statsborgerskap. Han kan ikke miste det, uansett hvor alvorlig forholdet er, fordi han da ville blitt statsløs.
Mister Marius det norske statsborgerskapet, blir han amerikansk borger i Norge. Da gjelder utlendingslovens regler, og han kan vurderes for utvisning etter blant annet utlendingsloven § 66, som nevner overtredelse av straffeloven kapittel 18 som eget grunnlag.
Kort oppsummert
- Tap av statsborgerskap ved kriminalitet gjelder bare lovbrudd i straffeloven kapittel 16, 17 eller 18 med strafferamme på seks år eller mer.
- Du må ha et annet statsborgerskap i tillegg, og handlingen må være begått etter fylte 18 år og etter 1. januar 2019.
- Tapet avgjøres ved dom, og kan ikke skje hvis det er uforholdsmessig overfor deg eller familien.
- Departementet kan også frata statsborgerskapet av hensyn til nasjonale interesser etter § 26 b, med søksmål for tingretten som eneste overprøving.
- Vanlig kriminalitet, også alvorlig, gir ikke tap av norsk statsborgerskap.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.