Støttemur, gjerde eller beplantning: hva er naboens ansvar i grensen?

Hvem har ansvar i grensen for gjerdet

Ordet «gjerde» har en egen lov. Etter grannegjerdelova kan du sette opp gjerde mot naboen når du betaler det selv. Vil du at naboen skal være med og betale, må gjerdet være til nytte for begge tomtene, og det må være klart at den samlede nytten er større enn kostnaden. Da bærer hver av dere en halvpart. Blir fordelingen urimelig i forhold til hvor mye nytte hver har, kan jordskifteretten fordele annerledes.

Gjerdet skal stå i grensen. Er det særlig vanskelig eller dyrt, kan det settes ved siden av, men høyst 0,5 meter inn på naboens grunn, og da mot erstatning til grunneieren. Det skal heller ikke være farlig for folk eller husdyr, og det skal ikke skjule eller skade et delemerke (et merke som viser grensen).

En avtale mellom dere går foran lovens fordeling. Etter ti år kan en gjerdeavtale sies opp med ett års frist.

Støttemuren: loven har ingen egen eierregel

For støttemurer finnes det ikke noe tilsvarende regelverk. Hvem som eier og vedlikeholder muren, avhenger av hvor den står, hvem som har bygd den, og hva dere eventuelt har avtalt. En mur som står helt på din tomt, er din. Står den midt i grensen og er bygd i fellesskap, bør dere ha en skriftlig avtale om vedlikehold, for loven gir ikke noe fast svar.

Likevel er du ikke fri til å gjøre som du vil. Naboloven stiller krav til hvordan du bygger og graver:

• Før du graver, bygger eller sprenger, må du sørge for nødvendig sikring mot utrasing, siging og lignende på naboens eiendom (naboloven § 5).
• Er et byggverk til fare for alvorlig skade på naboeiendommen, kan naboen få gjennomført nødvendige sikringstiltak på eierens kostnad (naboloven § 15).
• Står muren eller en del av den ulovlig inne på naboens grunn, kan naboen kreve den fjernet eller rettet opp. Er det uforholdsmessig kostbart og lite å legge eieren til last, kan retten gjøre unntak mot vederlag (naboloven § 11).

Beplantning: tre, hekk og røtter

For trær gjelder treregelen i naboloven § 3: Er det ikke noe særlig å gjøre for eieren eller naturmangfoldet, kan du ikke ha trær som er til skade eller særlig ulempe for naboen nærmere hus, hage, tun eller dyrket jord enn en tredjedel av trehøyden. Hekk som er lavere enn 2 meter, rammes ikke av denne paragrafen. En hekk som regnes som nabogjerde, hører inn under gjerdeloven i stedet.

Tre, greiner og røtter som stikker inn på naboens eiendom og er til nevneverdig skade eller ulempe, kan naboen kutte ved grensen og beholde. For trær og greiner kreves det at naboen først har varslet og at de ikke er fjernet innen rimelig tid. Det gjelder ikke merketrær, og heller ikke der det er skog på begge sider av grensen.

Når dere er uenige om hvem som har ansvaret

Begynn med å finne ut hvor grensen går. Mange tvister bunner i at ingen vet nøyaktig hvor muren, gjerdet eller hekken står i forhold til grensen. Slik finner du de riktige tomtegrensene forklarer hvordan.

Deretter bør dere forsøke å bli enige skriftlig om hvem som gjør hva, med frister. Hjelper ikke det, er mekling i nabosaker et alternativ før saken går videre. Tvist om gjerdehold avgjøres av jordskifteretten, og kravet om retting etter naboloven kan bringes inn for domstolene.

Kort oppsummert

• Du har som utgangspunkt ansvar for mur, gjerde og beplantning på din egen side av grensen.
• Gjerde i grensen kan deles likt mellom naboene når nytten for begge er større enn kostnaden.
• For en støttemur finnes ingen egen eierregel i loven, så avtale og plassering avgjør.
• Naboloven gir krav på sikring, retting og erstatning når mur eller beplantning skader eller plager naboen.
• Avklar grensen først og skriv ned hva dere blir enige om, så ansvar i grensen for mur og gjerde ikke ender som en tvist.