Har steforeldre plikt til å forsørge bonusbarna?
Nei, forsørgelsesplikten etter barnelova ligger på barnets foreldre, ikke på steforeldre. Det er foreldrene som skal bære utgiftene til barnets forsyning og utdanning etter evne og økonomisk kår. En steforelder kan velge å bidra, men kan ikke pålegges det. Plikten flytter seg til andre bare i bestemte tilfeller, for eksempel når begge foreldrene er døde og en annen har fått foreldreansvaret.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva barnelova sier om forsørgelse
Barnelova § 66 fastslår at foreldrene skal bære utgiftene til forsyning og utdanning av barnet etter evne og etter de økonomiske kårene til foreldrene, når barnet selv ikke har midler til det. Innbyrdes har begge foreldre plikt til å bidra etter evne.
Paragrafen nevner foreldre og, i andre ledd, andre som har fått foreldreansvaret etter at begge foreldrene er døde. Steforeldre er ikke nevnt som en egen gruppe. At du er gift eller samboer med barnets forelder, utløser altså ikke en plikt etter denne paragrafen.
Foreldrenes plikt gjelder forsyning og utdanning, altså det barnet trenger for å leve og lære. Plikten følger evne og kår, og den gjelder når barnet selv ikke har midler. Barnelova § 30 sier i tillegg at de som har foreldreansvaret, skal gi barnet forsvarlig oppdragelse og forsyning, og sørge for utdanning etter evne og anlegg. Begge bestemmelsene retter seg mot foreldrene og dem som har foreldreansvaret.
Plikten følger det rettslige forholdet mellom barnet og foreldrene. Blir foreldrene skilt eller flytter fra hverandre, endres ikke plikten. Den som barnet ikke bor fast hos, bidrar gjennom barnebidrag, og den som har barnet, bidrar ved å forsørge det i hverdagen. Hvordan bidrag avtales eller fastsettes, står i artikkelen om privat avtale eller NAV-sats.
Bidraget fastsettes mellom foreldrene. En steforelder er ikke part i den saken og har ingen plikt til å betale barnebidrag, eller til å dekke det en forelder ikke klarer å betale.
Hva som skjer i et ekteskap
Gifte har et felles ansvar for husholdet. Ekteskapsloven § 38 sier at ektefellene sammen har ansvaret for utgiftene og arbeidet som kreves for det felles hushold og andre felles behov, oppfostringen av barna og hver ektefelles særlige behov. Bestemmelsen regulerer forholdet mellom ektefellene. Den ene kan kreve penger av den andre til slike utgifter. Den gir ikke barnet et eget krav mot steforelderen.
I praksis bidrar mange steforeldre til husholdet slik at barn i familien får det de trenger. Det er likevel en frivillig ordning mellom de voksne, ikke et rettskrav fra barnet. Hva som skjer med hushold og penger hvis ekteskapet tar slutt, er en annen sak.
Når en annen kan få plikten
Etter barnelova § 66 andre ledd gjelder reglene om forsørgelsesplikt tilsvarende for andre som har fått foreldreansvaret etter at begge foreldrene er døde. En steforelder som etter foreldrenes dødsfall får foreldreansvaret for et barn, blir dermed forpliktet på samme måte som en forelder.
Det samme gjelder om steforelderen adopterer barnet. Etter en stebarnsadopsjon er steforelderen barnets juridiske forelder, og får de pliktene og rettighetene som følger med. Hva som endres ved adopsjon, er forklart i artikkelen om stebarnsadopsjon.
Skilles du fra eller flytter fra en forelder, endres ingenting for forsørgelsen av barnet. Plikten har hele tiden ligget på foreldrene. Du som steforelder kan ikke bli krevd for bidrag, og du kan heller ikke kreve noe av barnets forelder for det du har lagt ut underveis, med mindre dere har avtalt det. Er du usikker på om dere har en avtale, sjekk hva dere faktisk ble enige om, og om noe av det er skrevet ned.
Frivillige bidrag og deres rettslige betydning
Betaler en steforelder for barnets klær, fritidsaktiviteter eller ferier, er det en gave eller et bidrag til felles hushold, ikke en forsørgelse i lovens forstand. Slike utgifter gir ingen rett til å bestemme over barnet, og de binder ikke steforelderen til å fortsette. Slutter forholdet, kan steforelderen trekke seg tilbake uten at barnet kan kreve noe.
En steforelder kan avtale med barnets forelder at hun eller han skal bidra til noe bestemt. En slik avtale gjelder mellom de to voksne. Den gir ikke barnet noe rettskrav, og den kan ikke brukes til å redusere forelderens plikt overfor barnet.
Barnet har heller ikke arverett etter en steforelder uten videre. Vil en steforelder at stebarnet skal arve, må det som hovedregel skrives testament, jf. artikkelen om hvorfor stebarn ikke arver automatisk.
Lena, Ravi og Ravis barn
Ravi har to barn, Aman på tolv og Priya på åtte, fra et tidligere forhold. Barna bor fast hos Ravi, og moren betaler bidrag. Ravi og Lena gifter seg, og Lena flytter inn.
Lena kjøper ofte mat, deler på husleien og betaler av og til for fritidsaktiviteter. Hun gjør det frivillig, som en del av felles hushold. Etter to år går ekteskapet i oppløsning. Lena har ikke noen plikt til å fortsette å betale for barna, og barna kan ikke kreve noe fra henne. Plikten har hele tiden ligget på Ravi og barnas mor.
Kort oppsummert
- Forsørgelsesplikten etter barnelova § 66 ligger på barnets foreldre, ikke på steforeldre.
- En steforelder kan bidra frivillig, men kan ikke pålegges det.
- Ekteskapsloven § 38 regulerer forholdet mellom ektefellene og gir ikke stebarnet et eget krav.
- Plikten kan flytte seg til en annen som får foreldreansvar etter at begge foreldrene er døde, og ved adopsjon.
- Barnets krav på bidrag rettes mot foreldrene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.