Stebarnsadopsjon: hva endres for barnet, deg og den andre forelderen?
Etter en stebarnsadopsjon får barnet samme rettslige stilling som om det var felles barn av deg og partneren din. Den rettslige stillingen overfor den andre biologiske forelderen og dennes slekt faller bort ved adopsjonen. Det rammer blant annet bidrag, samvær og arv. Forholdet til partneren din, som er barnets forelder, endres ikke.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Stebarnsadopsjon er et varig inngrep i barnets familieforhold. Hvilke rettigheter og plikter som flyttes, følger av adopsjonsloven, og det er greit å kjenne dem før søknaden sendes.
Konsekvensene av stebarnsadopsjon for barnet
Hovedregelen står i adopsjonsloven § 24. Når en ektefelle eller samboer har adoptert den andres barn, får barnet samme rettslige stilling som om det var deres felles barn. Det samme gjelder når forelderens tidligere ektefelle eller samboer adopterer barnet.
For barnet betyr det at du blir juridisk forelder, ikke bare stemor eller stefar. Du får et forsørgelsesansvar etter barnelova, barnet blir arving etter deg på lik linje med egne barn, og barnets slektninger på din side, som dine foreldre og søsken, blir barnets slektninger også rettslig.
Den biologiske forelderen og slekten hans eller hennes faller ut
Det samme lovrommet sier at et adoptivbarns rettslige stilling overfor den opprinnelige slekten faller bort ved adopsjonen. I en stebarnsadopsjon er den opprinnelige slekten den andre biologiske forelderen og hans eller hennes familie. Forholdet til forelderen du er gift eller samboer med, består.
Praktisk betyr det at den biologiske forelderen ikke lenger har bidragsplikt, samværsrett eller arverett etter barnet, og at barnet ikke lenger har tilsvarende rettigheter overfor ham eller henne. Besteforeldre og tanter på den siden mister også den rettslige stillingen de hadde. Virkningene inntrer med adopsjonen, ikke tilbake i tid.
Det finnes unntak. Ekteskapsloven § 3 og straffeloven §§ 312 og 313 om ekteskap og seksuell omgang mellom nære slektninger gjelder fortsatt overfor den opprinnelige slekten. Barnet kan altså ikke gifte seg med en halvbror eller en forelder, selv om adopsjonen har brutt de ordinære slektsbåndene. Se ekteskapsloven § 3.
Arv etter adopsjonen
Før adopsjonen arver et stebarn ikke etter deg, se artikkelen om stebarn og arv. Etter adopsjonen er barnet ditt barn i arvelovens forstand, og livsarvinger (arvelaterens barn og deres etterkommere) arver etter deg på lik linje med dine andre barn. Barnets etterkommere følger med. Overfor den biologiske forelderen går dette motsatt vei: barnet arver ikke etter ham eller henne, og forelderen arver ikke etter barnet.
Det som følger etter vedtaket
Adopsjonen registreres i Folkeregisteret (§ 27). Et endelig adopsjonsvedtak virker for og mot alle og legges til grunn i alle forhold der adopsjonen har betydning (§ 28). Vedtaket kan ikke omgjøres senere enn ti år etter at det ble truffet (§ 40).
Som adoptivforelder har du plikt til å fortelle barnet at det er adoptert, så snart det er tilrådelig (§ 38). Når barnet fyller 18, har det rett til å få vite hvem de opprinnelige foreldrene er (§ 39), og adopsjonsmyndigheten skal gi barnet beskjed om denne retten. Barnet mister altså ikke kunnskapen om hvem det kommer fra.
Det loven ikke avgjør for deg
Adopsjonsloven sier hva som skjer rettslig. Den bestemmer ikke om barnet og den biologiske forelderen skal ha kontakt i praksis. Adopterer dere, kan dere som foreldre bestemme hva som er best for barnet, også at barnet fortsatt skal treffe den andre forelderen eller besteforeldre på den siden. Den biologiske forelderen har ikke rett til kontakt etter adopsjonen, og loven pålegger deg heller ikke å avbryte den.
Adopsjonen krever samtykke fra den som har foreldreansvaret, og fra barnet selv hvis det har fylt 12 år. Vilkårene og saksgangen er forklart i artikkelen om vilkår og saksgang ved stebarnsadopsjon.
Ragnhild og Salim
Ragnhild har sønnen Elias på ni år fra et tidligere forhold. Salim har vært gift med henne i seks år og har oppfostret Elias siden han var tre. Faren, Jørgen, har delt foreldreansvar og samtykker, og Elias har fortalt at han vil bli adoptert.
Etter at vedtaket er endelig, er Salim Elias sin far i lovens forstand. Elias arver etter Salim på samme måte som etter egne barn, og Salim har forsørgelsesplikt overfor ham. Jørgen har ikke lenger plikt til å betale barnebidrag på 2 800 kroner i måneden, og han har ikke lenger samværsrett. Elias beholder etternavnet sitt, siden det ikke endres automatisk. Hvis Salim og Ragnhild en dag skiller seg, vil Salim som far kunne bli bidragspliktig overfor Elias, på samme måte som overfor et felles barn.
Ragnhild og Salim bestemmer selv at Elias skal fortsette å treffe Jørgens foreldre noen helger i året. Det er en frivillig ordning, og de kan endre den.
Kort oppsummert
- Ved stebarnsadopsjon får barnet samme stilling som felles barn av deg og partneren din.
- Den rettslige stillingen overfor den andre biologiske forelderen og hans eller hennes slekt faller bort, med unntak for blant annet ekteskapsforbudet.
- Navnet endres ikke automatisk, og statsborgerskap følger egne regler.
- Adopsjonen registreres i Folkeregisteret og kan ikke omgjøres senere enn ti år etter vedtaket.
- Konsekvensene av stebarnsadopsjon for arv, bidrag og samvær følger av at barnet rettslig sett skifter forelder.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.