Søskensamvær når søsken bor på ulike steder
Barnevernstjenesten har plikt til å sørge for at et barn under barnevernets omsorg kan opprettholde og styrke båndene til søsknene sine gjennom samvær og kontakt. Plikten følger av barnevernsloven § 7-5 og gjelder også når søsknene bor i ulike fosterhjem, på institusjon eller hjemme hos en forelder. Søskensamvær i barnevernet skal være til barnets beste, og det skal stå i samværsplanen. Søsken har likevel ikke en egen rett til å få samværet fastsatt av nemnda, bortsett fra i de særlige tilfellene i § 7-3.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Barnevernets plikt etter § 7-5
Barnevernsloven § 7-5 sier at barnevernstjenesten skal sørge for at barnet gjennom samvær og kontakt kan opprettholde og styrke bånd til søsken og andre som har et etablert familieliv og nære personlige bånd til barnet. Samværet skal være til barnets beste.
Paragrafen legger ansvaret på barnevernstjenesten. Det er ikke nok at barnevernet sier ja når noen ber om det. Barnevernet skal selv sørge for at kontakten blir til. Det betyr i praksis å finne tidspunkter, steder og transport som gjør det mulig.
Plikten gjelder søsken uansett hvor de bor: i et annet fosterhjem, på en barnevernsinstitusjon, hjemme hos mor eller far, eller hos besteforeldre. Halvsøsken er også søsken.
Søsken skal vurderes allerede ved plasseringen
Hensynet til søsken kommer inn før samværet planlegges. Når nemnda vedtar omsorgsovertakelse, skal det ved valg av tiltak blant annet legges vekt på barnets samvær og kontakt med foreldre, søsken og andre som barnet har nær tilknytning til (§ 5-3). Søsken kan altså være et argument for å plassere dem sammen, eller i alle fall nær hverandre.
Det er ikke alltid mulig. Søsken kan ha ulike behov, være i ulik alder eller trenge ulike typer tiltak. Da blir søskensamværet desto viktigere.
Søskensamvær i barnevernets samværsplan
Når nemnda har fastsatt samvær med foreldrene, skal barnevernstjenesten lage en plan for gjennomføringen av samvær og kontakt med foreldre, søsken og andre nærstående (§ 7-6). Søsknene skal altså med i planen.
En god plan om søskensamvær sier hvor ofte søsknene skal møtes, hvor det skjer, hvem som kjører, og om søsknene også skal ha kontakt på telefon eller video. Søsken kan møtes på foreldrenes samvær, men de trenger ofte også tid sammen uten foreldrene, der de kan være søsken på egne premisser.
Barn som kan danne seg egne meninger, har rett til å medvirke (§ 1-4). Hva barnet selv sier om å treffe broren eller søsteren, skal tillegges vekt etter alder og modenhet. Et barn som ikke vil ha kontakt, skal bli hørt. Et barn som savner søsknene, skal også bli hørt.
Grensen er barnets beste. Har et eldre søsken utsatt barnet for vold eller overgrep, eller er kontakten svært belastende for barnet, kan barnevernet komme til at samvær ikke skal skje, eller bare skje med tilsyn. Det skal i så fall bygge på en konkret vurdering av barnet det gjelder, ikke på at det er praktisk enklere.
Kan søsken kreve samvær gjennom nemnda?
Søsken har ikke en generell rett til å få samvær fastsatt av nemnda. Plikten i § 7-5 er en plikt for barnevernet, og den følges opp i planen, som ikke kan påklages.
Det finnes to unntak i § 7-3. Et eldre søsken som hadde omsorgen for barnet før omsorgsovertakelsen, kan kreve at nemnda avgjør samvær. Andre som barnet har nær tilknytning til, også søsken, kan kreve det dersom en eller begge foreldrene er døde, eller dersom det er bestemt at barnet og foreldrene ikke skal ha samvær eller bare svært begrenset samvær.
Mener du at barnevernet ikke følger opp søskenkontakten, kan du ta det opp skriftlig med barnevernstjenesten. Statsforvalteren fører tilsyn med at kommunen oppfyller pliktene sine etter loven (§ 17-3), og du kan melde fra dit (klage på barnevernet til statsforvalteren).
Når søsken bor langt fra hverandre
Avstand er den vanligste praktiske hindringen. Loven gir ingen regel om hvem som betaler reisen, så det bør avtales i planen. Noen grep som kan gjøre søskensamvær mulig også over lang avstand:
- Færre, men lengre samvær, for eksempel en helg i skoleferiene.
- Faste videosamtaler mellom samværene.
- Å legge søskensamvær til samme dag som foreldresamvær, slik at reisen bare skjer én gang.
- Felles aktiviteter, som en dag i en fornøyelsespark eller en tur på hytta til en besteforelder.
Ida, Vegard og lillebroren hjemme
Ida er åtte år og bor i fosterhjem i Hamar. Broren Vegard på 15 år bor på en barnevernsinstitusjon i Lillehammer. Lillebroren Even på to år bor hjemme hos moren, fordi omsorgen for ham ikke ble overtatt.
Etter omsorgsovertakelsen møtes Ida og Vegard bare når moren har samvær, fire ganger i året. Vegard sier til miljøterapeuten at han savner Ida og vil se henne oftere. Ida tegner bilder av broren til ham.
Barnevernstjenesten endrer planen. Ida og Vegard skal møtes alene én lørdag i måneden, vekselvis i Hamar og Lillehammer, med følge av en ansatt fra institusjonen. De skal ha videosamtale hver søndag. Moren og barnevernet avtaler i tillegg at Even blir med på to av morens samvær i året, slik at alle tre søsknene treffes. Planen skal gjennomgås når Vegard fyller 16 og skal begynne på videregående.
Kort oppsummert
- Søskensamvær i barnevernet er en plikt for barnevernstjenesten etter § 7-5.
- Plikten gjelder også når søsken bor i ulike fosterhjem, på institusjon eller hjemme.
- Søskenkontakten skal stå i samværsplanen, sammen med samvær med foreldrene.
- Søsken kan bare kreve vedtak i nemnda i de særlige tilfellene i § 7-3.
- Avstand kan løses med lengre, sjeldnere samvær og fast kontakt på video.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.