Søsken og voksne barn: andre veier til opphold enn familieinnvandring
Søsken og voksne barn har ikke rett til familieinnvandring, men de kan søke om en tillatelse på eget grunnlag. De vanligste veiene er arbeid for en norsk arbeidsgiver, selvstendig næringsvirksomhet og studier. Hver tillatelse har egne vilkår som søkeren selv må oppfylle, uavhengig av at familien bor i Norge. Bare unntaksvis kan sterke menneskelige hensyn gi tillatelse som familiemedlem.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor familie i Norge ikke er nok
Reglene om familieinnvandring i utlendingsloven kapittel 6 er bygget rundt ektefeller, samboere, mindreårige barn og foreldre. Et søsken eller et voksent barn står utenfor. Barn har rett til å komme til foreldre i Norge bare mens de er under 18 år, og søsken har en rett bare i smale situasjoner for mindreårige. Når du har fylt 18 år, regnes du som voksen i innvandringsretten, selv om du bor hjemme hos foreldrene dine.
Den eneste åpningen i familiereglene er utlendingsloven § 49. Den lar myndighetene gi tillatelse til andre familiemedlemmer når sterke menneskelige hensyn tilsier det. Det er et unntak som sjelden brukes, og det krever en konkret og alvorlig grunn, ikke bare et ønske om å bo nær familien.
For de fleste er det derfor bedre å se på hva søkeren selv kan bruke som grunnlag.
Søsken og voksne barn som vil arbeide i Norge
Utlendingsloven § 23 gir adgang til oppholdstillatelse for den som skal arbeide for en arbeidsgiver i Norge. Vilkårene er blant annet at søkeren er fylt 18 år, at lønns- og arbeidsvilkårene ikke er dårligere enn etter tariffavtale eller det som er normalt for stedet og yrket, og at det foreligger et konkret tilbud om arbeid. Tilbudet skal som hovedregel gjelde heltid hos én arbeidsgiver.
I tillegg må søkeren omfattes av en kvote, eller stillingen må ikke kunne besettes av arbeidskraft fra Norge eller EØS-området. I praksis er det som regel faglærte som får tillatelse. Hva som regnes som faglært, og hvilke krav som stilles til utdanning og lønn, står i utlendingsforskriften § 6-1.
Poenget for familien er at ingen i Norge kan skaffe søsteren eller sønnen din denne tillatelsen. Det er en arbeidsgiver som må tilby jobben, og søkeren som må oppfylle kravene.
Selvstendig næringsvirksomhet
Den som skal drive egen virksomhet, kan søke etter utlendingsloven § 25. Søkeren må være fylt 18 år, virksomheten må være varig, og det må godtgjøres at det er økonomisk grunnlag for driften. Det er søkeren selv som må dokumentere dette.
Studier som vei til opphold
Studier står under utlendingsloven § 26, og detaljene finnes i utlendingsforskriften § 6-19. Den som har fått plass ved en godkjent utdanning, kan søke studietillatelse hvis hun kan dokumentere at hun har penger til å forsørge seg, og har ordnet bolig. Tillatelsen er midlertidig og knyttet til studiet. Søsken eller foreldre i Norge kan hjelpe med bolig, men pengene og opptaket må søkeren selv kunne dokumentere.
Nasser søker plass i Bergen
Ragnhild bor i Bergen og er norsk statsborger. Broren Nasser er 27 år og bor i Amman. Han vil flytte til Norge. Familieinnvandring er utelukket, siden han er voksen og ikke har barn eller foreldre i Norge å referere til. Nasser har heller ikke noe jobbtilbud, så arbeidsveien er stengt i første omgang.
Han søker om opptak til et toårig masterprogram ved Universitetet i Bergen og får plass. Da kan han søke studietillatelse. Ragnhild tilbyr ham rom, men det er Nasser som må vise at han har nok penger til å klare seg. Etter studiene kan han vurdere å søke arbeidstillatelse, om han finner en jobb som oppfyller vilkårene for den.
Hvis bror eller søster er EØS-borger
Er søsknene dine borgere av et EØS-land, trenger de ikke tillatelse fra utlendingsmyndighetene i det hele tatt. Da gjelder reglene om oppholdsrett i utlendingsloven kapittel 13. De kan bo i Norge så lenge de er arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende, studenter eller har nok egne midler og sykeforsikring.
Slik tenker du når du skal velge vei
Start med søkeren selv, ikke med familien i Norge. Spør først om hun er EØS-borger, for da gjelder egne regler. Spør deretter hva hun faktisk kan dokumentere: har hun en jobb å søke, har hun plass ved en utdanning, eller har hun et forretningsgrunnlag. Hver av veiene krever dokumenter som bare hun kan skaffe.
Hovedregelen er at tillatelsen søkes om fra utlandet, og at søkeren venter på svaret der. Et besøksvisum i mellomtiden gir ikke rett til å arbeide eller til å bli. Familien i Norge kan hjelpe praktisk, for eksempel med bolig, med kontakt til arbeidsgivere og med å invitere til besøk, men invitasjonen sier ingenting om retten til å bo her.
Den som får en tillatelse på eget grunnlag, kan senere ha egne familiemedlemmer med seg. Ektefelle og barn kan søke familieinnvandring med henne som referanseperson, under de vanlige vilkårene for det.
Kort oppsummert
- Søsken og voksne barn har ikke rett til familieinnvandring. Unntaket i § 49 om sterke menneskelige hensyn brukes sjelden.
- Veien til opphold for søsken og voksne barn går normalt gjennom en tillatelse på eget grunnlag: arbeid, studier eller egen virksomhet.
- Arbeid krever blant annet et konkret jobbtilbud fra en norsk arbeidsgiver og at kravene til kvote eller faglært er oppfylt.
- Studier krever opptak, dokumentert økonomi og bolig.
- Er søsknene EØS-borgere, gjelder egne regler om oppholdsrett.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.