Slik søker du om tilrettelegging av fellesarealene
Du søker om tilrettelegging av fellesarealene skriftlig til styret, med henvisning til eierseksjonsloven § 26. Beskriv hvem som trenger tiltaket og hva som hindrer vedkommende i dag, og legg ved dokumentasjon fra lege eller ergoterapeut. Legg også ved skisse og tilbud, og skriv hvem som betaler og hvem som tar vedlikeholdet. Styret kan bare avslå med saklig grunn. Be om skriftlig vedtak og begrunnelse.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Søke om tilrettelegging av fellesareal: hvem og hva
Å søke om tilrettelegging av fellesarealene i et sameie er en søknad til styret etter eierseksjonsloven § 26. Retten gjelder tiltak på det som sameiet eier i fellesskap, som inngangsparti, trapp, gårdsrom og fellesgang. Skal du endre noe inne i din egen seksjon, gjelder andre regler, og du trenger ikke samtykke etter denne paragrafen.
Du må være seksjonseier for å søke. Er du leier, må utleieren din søke. Tiltaket skal være nødvendig på grunn av nedsatt funksjonsevne hos deg selv eller et medlem av husstanden din. Tenk gjennom hva du faktisk trenger. En søknad som beskriver et konkret og begrenset tiltak er enklere å si ja til enn en som ber om «tilrettelegging av oppgangen» uten nærmere forklaring.
Steg 1: Beskriv behovet
Skriv kort hvem tilretteleggingen gjelder, og hva som i dag hindrer vedkommende. Du trenger ikke å skrive ut diagnosen, men beskriv konsekvensen: kommer sønnen din seg ikke inn uten hjelp, eller klarer ikke moren din å åpne den tunge døren?
Legg ved dokumentasjon. En legeerklæring eller en vurdering fra fysioterapeut, ergoterapeut eller habiliteringstjenesten er vanlig. Ergoterapeuten i kommunen kan ofte også foreslå hvilket tiltak som passer. Hvis tiltaket er nødvendig, bør dokumentasjonen vise det.
Steg 2: Beskriv tiltaket og hva det koster
Styret trenger å vite nøyaktig hva du vil gjøre. Legg ved en skisse eller tegning med mål og plassering, og et tilbud fra utførende firma. For en rampe betyr det lengde, bredde og hvor den starter og slutter. For en døråpner betyr det hvilken dør, hva slags drivverk og hvor strømmen kommer fra.
Skriv også hvem som skal betale. Paragrafen pålegger ikke sameiet å betale, og departementet har lagt til grunn at seksjonseieren selv bærer kostnaden. Skriv derfor klart at du tar regningen, og eventuelt at du ber om at sameiet bidrar. Det siste er en bønn og ikke et krav.
Steg 3: Si noe om vedlikehold og fjerning
Loven krever ikke at du forklarer hvordan tiltaket kan fjernes. Men det gjør saken lettere for styret hvis du beskriver hvordan det kan tas bort igjen og hvem som tar kostnaden, og hvem som har ansvar for vedlikehold og strøm. Slike avklaringer fjerner innvendinger som ellers ville dukket opp i etterkant.
Hvis du trenger tillatelse fra kommunen etter plan- og bygningsloven, bør du si det, og vise at du undersøker saken. Styrets samtykke etter § 26 erstatter ikke kommunens tillatelse.
Steg 4: Send inn og følg opp
Send søknaden skriftlig, helst på e-post og med bekreftelse på at den er mottatt. Be om svar innen en rimelig frist. Paragrafen nevner ikke noen frist for styrets behandling, så en frist du selv foreslår, er ikke bindende, men den viser at saken haster.
Styret behandler søknaden i et styremøte. Du kan tilby å komme og forklare saken muntlig. Be om skriftlig vedtak. Hvis styret nekter, må det kunne vise til saklig grunn. Terskelen er høy ifølge departementet, og du kan be om en skriftlig begrunnelse som du kan svare på. Hvordan en tvist kan løses, står i artikkelen om tvister etter eierseksjonsloven.
søknaden fra Jorunn
Jorunn Hatlevik eier en leilighet i tredje etasje i et sameie med to oppganger. Mannen hennes, Bjarne, har fått Parkinsons og går dårlig i trapper, men har ingen heis. Jorunn søker om å få montere et ekstra håndtak langs trappen og en gripestang ved inngangsdøren.
Hun skriver én side. Der står hvem det gjelder, hva som er vanskelig i dag, og at ergoterapeuten i kommunen har anbefalt tiltakene. Hun legger ved ergoterapeutens notat, en enkel skisse med mål og et tilbud på 6 800 kroner. Hun skriver at hun betaler selv, og at håndtakene kan skrus av uten å lage skade på veggen.
Styret behandler saken på neste møte, tre uker senere. De samtykker. Det eneste styret ber om, er at håndtaket plasseres slik at det ikke hindrer bæring av større gjenstander. Jorunn bestiller dagen etter.
Hvis tiltaket også berører andre
Noen tiltak griper inn i flere seksjoner enn din egen, for eksempel en løfteplattform i en felles trappeoppgang. Legg da vekt på å vise at andres bruk av trappen ikke hindres vesentlig, og at rømningsveien er ivaretatt. Naboer som vet hva som skal skje på forhånd, protesterer sjeldnere enn dem som ser byggearbeidet starte. Du kan derfor med fordel gi dem en kort melding sammen med søknaden eller gjennom styret.
Hvis søknaden avslås
Be om en skriftlig begrunnelse. Vurder om innvendingen kan løses ved å endre tiltaket, for eksempel plassering eller utforming. Send en revidert søknad og forklar hva du har endret.
Er avslaget uten saklig grunn, kan du ta saken videre. Før du går så langt, kan det hjelpe å lese om hva som regnes som fellesareal i sameie. I borettslag er søknaden til styret etter borettslagsloven § 5-11 annet ledd.
Kort oppsummert
- Søk skriftlig til styret og vis til eierseksjonsloven § 26. Du må være seksjonseier, og tiltaket må gjelde fellesarealene.
- Beskriv behovet og legg ved dokumentasjon, for eksempel fra lege eller ergoterapeut.
- Legg ved skisse og tilbud, og skriv hvem som betaler og hvem som tar vedlikeholdet.
- Styret kan bare avslå med saklig grunn, og terskelen er høy.
- Be om skriftlig vedtak og skriftlig begrunnelse hvis svaret er nei.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.