Kan en sluttavtale settes til side fordi jeg ble presset?
Ja, en sluttavtale kan settes til side hvis du ble presset til å signere på en utilbørlig måte, eller hvis det er urimelig å holde deg til den. Terskelen er høy. Et ubehagelig møte eller en kort frist er sjelden nok alene. Har arbeidsgiveren derimot truet med noe den ikke hadde rett til, utnyttet at du var syk eller i krise, eller gitt deg svært dårlige vilkår, kan en sluttavtale du ble presset til, bli kjent ugyldig etter avtaleloven.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Reglene som kan gjøre en sluttavtale ugyldig
En sluttavtale er en vanlig avtale, og det er avtaleloven som avgjør om den er gyldig. Flere regler kan være aktuelle når du har følt deg presset:
- § 28 gjelder avtaler som er tvunget fram med vold eller trusler om å skade liv eller helse. Det er svært sjelden aktuelt i arbeidslivet.
- § 29 gjelder annen tvang som er rettsstridig (ulovlig). Avtalen binder deg ikke hvis arbeidsgiveren selv utøvde tvangen.
- § 31 gjelder når noen har utnyttet at du var i en nødssituasjon, var uerfaren eller sto i et avhengighetsforhold til dem, og fordelen de fikk står i åpenbart misforhold til det du fikk.
- § 33 gjelder når det vil stride mot redelighet og god tro å holde deg til avtalen, ut fra forhold arbeidsgiveren kjente til da du signerte.
- § 36 gir retten adgang til å sette en avtale helt eller delvis til side hvis det vil virke urimelig å gjøre den gjeldende.
Paragraf 30 handler om svik, altså at du ble lurt med vilje. Det er en annen situasjon enn press, men kan komme i tillegg, for eksempel hvis arbeidsgiveren bevisst ga deg feil opplysninger om hvorfor du måtte gå.
I praksis er det ofte § 36 som brukes. Den lar retten se på hele situasjonen: hvordan avtalen kom i stand, hvor ulike partene sto, og om innholdet er rimelig.
Hva som regnes som utilbørlig press
Det er ikke ulovlig å legge fram en sluttavtale. Det er heller ikke ulovlig å si at alternativet er oppsigelse, hvis arbeidsgiveren faktisk mener å ha grunnlag for det. Arbeidsgiveren har lov til å fortelle deg hva den vil gjøre.
Grensen går når presset blir urettmessig eller utnytter en svak stilling. Eksempler som kan trekke i den retningen:
- Arbeidsgiveren truer med avskjed eller politianmeldelse uten reelt grunnlag, for å få deg til å signere.
- Du får ikke forlate møtet før du har skrevet under, eller blir nektet å ta med avtalen hjem.
- Du blir bedt om å signere mens du er sykmeldt, i sjokk etter et dødsfall eller i en annen krise, og arbeidsgiveren vet det.
- Du får ikke mulighet til å snakke med tillitsvalgt eller andre før du svarer.
- Vilkårene er klart dårligere enn det du ville hatt krav på uten avtalen, for eksempel en sluttdato som tar fra deg lønn i oppsigelsestiden.
Ett av disse punktene er sjelden nok. Det er summen som teller, og særlig om presset falt sammen med et dårlig resultat for deg. En god avtale inngått i et ubehagelig møte står seg normalt. En dårlig avtale som du ble presset til, er lettere å angripe.
Dragan signerte i et møte som varte i tjue minutter
Dragan har jobbet som sjåfør i et transportfirma i elleve år og har tre måneders oppsigelsestid. Han blir kalt inn til et møte med daglig leder og en fra HR, uten varsel. De sier at han er mistenkt for å ha fylt drivstoff privat på firmakortet, og at saken blir anmeldt til politiet hvis han ikke signerer en sluttavtale der og da.
Avtalen sier at arbeidsforholdet slutter samme dag, uten lønn i oppsigelsestiden og uten andre ytelser. Dragan ber om å få snakke med den tillitsvalgte, men får beskjed om at tilbudet bare gjelder i møtet. Han signerer.
Etter noen dager viser det seg at kortet var brukt av en annen sjåfør. Dragan går til fagforeningen. Han har gitt fra seg tre måneders lønn, om lag 135 000 kroner, uten å få noe tilbake. Han ble truet med anmeldelse uten at arbeidsgiveren hadde undersøkt saken, og han fikk ikke snakke med noen. Her er det gode argumenter for at avtalen kan settes til side etter § 36, og muligens etter § 29 eller § 33.
Slik går du fram hvis du mener du ble presset
Handle raskt. Jo lenger du venter, jo lettere er det for arbeidsgiveren å si at du har godtatt avtalen.
- Skriv ned hva som skjedde i møtet mens du husker det: hvem som var der, hva som ble sagt, hvor lang tid du fikk og om du ba om mer tid.
- Ta vare på e-poster, meldinger og selve avtalen.
- Si fra skriftlig til arbeidsgiveren at du mener avtalen er ugyldig, og forklar kort hvorfor.
- Be om forhandlinger. Ved tvist om oppsigelse har du rett til forhandlingsmøte etter arbeidsmiljøloven § 17-3, og mange arbeidsgivere går med på et møte også når det gjelder en sluttavtale.
- Fører ikke det fram, må saken avgjøres av domstolene.
Vær klar over at du kan måtte betale tilbake det du har fått etter avtalen, hvis den blir satt til side. Blir avtalen kjent ugyldig, vil arbeidsforholdet vanligvis behandles som om det ikke var avsluttet ved avtalen. Arbeidsgiveren må da eventuelt si deg opp på vanlig måte, med saklig grunn og oppsigelsestid.
Mer om hvordan du vurderer et tilbud før du skriver under, står i bør jeg signere sluttavtalen med en gang? Gjelder det en kort svarfrist, se tilbudt sluttpakke med 48 timers frist.
Kort oppsummert
- En sluttavtale du ble presset til å signere, kan settes til side, men terskelen er høy.
- De mest aktuelle reglene er avtaleloven §§ 29, 31, 33 og 36.
- Å si at alternativet er oppsigelse er ikke ulovlig press i seg selv.
- Trusler uten grunnlag, utnyttelse av sykdom eller krise og svært dårlige vilkår trekker i retning av ugyldighet.
- Skriv ned hva som skjedde og si fra skriftlig så raskt som mulig.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.