Kan jeg angre på en sluttavtale jeg allerede har signert?

Hallvard signerte på byggeplassen, med byggelederen ventende ved siden av

Hallvard er anleggsarbeider og ble kalt inn til et uformelt møte med byggelederen midt i en arbeidsdag. Der fikk han beskjed om at firmaet måtte kutte kostnader, og en ferdig utfylt sluttavtale ble lagt foran ham med beskjed om å signere «nå, så vi får ordnet opp». Han signerte, delvis fordi han var overrumplet, delvis fordi byggelederen sa at dette var «det beste tilbudet han kom til å få». To dager senere, etter å ha snakket med en venn, angret han og lurte på om avtalen i det hele tatt var gyldig.

Hovedregelen: en signatur er en signatur

Norsk avtalerett bygger på at avtaler skal holdes. Har du satt navnet ditt under en sluttavtale, er utgangspunktet at den er bindende for begge parter, uavhengig av om du i ettertid angrer eller finner ut at du kunne fått et bedre tilbud ved å vente. Dette gjelder selv om du signerte raskt, uten å tenke deg godt om, og selv om du i ettertid finner ut at andre i lignende situasjon fikk mer.

Dette prinsippet gjelder like fullt om du er anleggsarbeider som om du er toppleder. Retten til å angre seg fordi man i ettertid ser en bedre løsning, finnes rett og slett ikke i avtaleretten, verken for arbeidsgiver eller arbeidstaker. Det som derimot kan gi grunnlag for å gå bak signaturen, er ikke anger, men konkrete feil ved selve inngåelsen av avtalen.

Unntaket: press, villedning og avtaleloven § 36

Det finnes likevel grenser. Har arbeidsgiver brukt utilbørlig press, for eksempel truet med noe arbeidsgiver ikke hadde rett til å gjøre, eller bevisst gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som fikk deg til å signere, kan avtalen være ugyldig etter avtalelovens alminnelige regler. I tillegg kan en avtale settes helt eller delvis til side etter avtaleloven § 36 dersom det ville være urimelig å gjøre den gjeldende, for eksempel fordi vilkårene er så skjeve i arbeidsgivers favør, eller fordi omstendighetene rundt signeringen var så pressede at Hallvard reelt sett ikke fikk vurdert avtalen.

Terskelen for å sette en avtale til side er høy, og det er med god grunn. Skulle enhver arbeidstaker som i ettertid angret på en rask beslutning fått lov til å reversere den, ville ingen sluttavtale hatt noen verdi for noen av partene. Nettopp derfor er det forskjellen mellom et vanskelig møte og et reelt press som avgjør saken, ikke opplevelsen av ubehag alene.

Hvorfor slike krav sjelden fører fram alene

Det å ha signert raskt, i et ubehagelig møte, er dessverre ikke i seg selv nok til å sette avtalen til side. Vurderingen legger vekt på om arbeidstakeren fikk noen som helst mulighet til å områ seg, om innholdet i avtalen i seg selv var påfallende dårlig sammenlignet med det som er vanlig, og om det finnes konkret dokumentasjon på selve presset, ikke bare en subjektiv følelse av at møtet var ubehagelig. Et ubehagelig møte er ikke det samme som et rettslig press. Hallvards sak styrkes av at avtalen ble lagt fram ferdig utfylt, uten forvarsel, med en beskjed om å signere umiddelbart, dette er nettopp den typen omstendigheter som kan trekke i retning av ugyldighet, men det er langt fra sikkert at det er nok alene. Situasjonen har mye til felles med å bli tilbudt en sluttpakke med kort frist og press om å svare raskt, bare at Hallvard allerede rakk å signere før han fikk tenkt seg om.

Hva Hallvard bør gjøre nå

Så snart som mulig bør han notere alt han husker fra møtet: nøyaktig hva som ble sagt, hvor mye tid han fikk til å lese gjennom avtalen, og om han ba om mer tid uten å få det. Har noen andre på byggeplassen sett eller hørt deler av møtet, bør han også notere hvem dette er, siden vitner kan styrke en fremstilling som ellers står ord mot ord mellom ham og byggelederen. Deretter bør han ta kontakt med bedriften skriftlig og be om at avtalen reforhandles, med henvisning til at han ikke fikk reell betenkningstid. Fører ikke dette fram, er dette en av situasjonene der det er verdt å få en advokat til å vurdere om avtaleloven § 36 faktisk gir grunnlag for å sette avtalen til side, en vurdering som typisk tar noen timer og koster deretter, men som er billig sammenlignet med verdien av en hel sluttpakke som står på spill. Se gjerne på hva en sluttavtale bør inneholde som utgangspunkt for hva han bør be om i en reforhandlet versjon.

Kort oppsummert

• En signert sluttavtale er som hovedregel bindende, selv om du i ettertid angrer eller finner ut at avtalen var dårlig.
• Avtalen kan settes til side ved utilbørlig press eller villedning, eller etter avtaleloven § 36 dersom den er urimelig.
• Konkret dokumentasjon på presset, som at avtalen ble lagt fram ferdig utfylt med krav om signering samme dag, styrker et slikt krav betydelig.
• Skriv ned hendelsesforløpet mens det er ferskt, og be skriftlig om reforhandling før du eventuelt går videre med en advokat.