Slik samarbeider du med barnevernet uten å gi fra deg rettighetene
Du kan samarbeide med barnevernet og samtidig beholde alle rettighetene dine som part. Frivillige hjelpetiltak bygger på samtykke, og du har fortsatt rett til innsyn, til å uttale deg og til å klage på vedtak. Samarbeid betyr ikke at du må si ja til alt eller signere alt du får. Det betyr at du er åpen, holder avtaler og sier tydelig fra når du er uenig.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Barnevernet har plikt til å samarbeide med deg
Barnevernsloven § 1-9 sier at barnevernet så langt som mulig skal samarbeide med både barn og foreldre og behandle dem med respekt. Samarbeid er altså ikke bare noe barnevernet forventer av deg. Det er en plikt de har overfor deg.
Mange foreldre er redde for at det å stille spørsmål, be om innsyn eller klage vil bli tolket som manglende samarbeid. Rettighetene dine er en del av saksbehandlingen og er ikke et tegn på at du er vanskelig. Det som teller i vurderingen av samarbeidet, er om du møter opp, er åpen om situasjonen og forsøker tiltakene dere blir enige om.
Samarbeide med barnevernet om hjelpetiltak
De fleste barnevernssaker ender med frivillige hjelpetiltak etter barnevernsloven § 3-1, for eksempel foreldreveiledning, avlastning eller støttekontakt. Frivillig betyr at tiltakene bygger på samtykke fra deg.
Når barnevernet treffer vedtak om hjelpetiltak, skal de lage en plan for tiltakene og oppfølgingen. Planen skal beskrive målet, hva tiltakene skal inneholde og hvor lenge de skal vare. Les planen før du godtar den. Er målene uklare, for eksempel «mor skal bli tryggere», be om at de blir konkrete, slik at det går an å se når målet er nådd.
Du har også rett til å komme med egne forslag. Kjenner du til hjelp som har fungert før, eller vet du hva barnet trenger, si det.
Nemnda kan i noen tilfeller pålegge hjelpetiltak uten samtykke. Det krever et vedtak i barneverns- og helsenemnda og at tiltaket er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg. Barnevernstjenesten kan ikke pålegge tiltak alene.
Hva du bør lese nøye før du signerer
Barnevernet ber ofte om samtykke til å hente opplysninger fra skole, barnehage, fastlege eller andre. Skjemaet kan være bredt formulert. Du kan begrense det. Skriv hvilke instanser samtykket gjelder, hvilken periode og hva det gjelder. Du kan også trekke samtykket tilbake senere.
Et samtykke til å hente opplysninger er noe annet enn et samtykke til tiltak. Les hvert skjema for seg, og spør hva det skal brukes til. Får du ikke svar du forstår, kan du be om tid til å tenke deg om. Barnevernet har en plikt til å veilede deg om reglene for saksbehandlingen og om rettighetene dine etter forvaltningsloven § 11.
Rettighetene du beholder
Du har rett til innsyn i saksdokumentene, med de unntakene loven har for å beskytte barnet. Du har rett til å bli forelagt nye opplysninger om deg og uttale deg før vedtak. Du har rett til å ha med en fullmektig eller støtteperson.
Du har rett til å klage. Vedtak fra barnevernstjenesten kan klages til statsforvalteren, og klagefristen er tre uker fra du fikk vedtaket. Du kan klage på ett vedtak og samtidig fortsette å ta imot hjelp i andre deler av saken. En klage stopper ikke samarbeidet.
Bjørnar sier ja til hjelp, men ikke til alt
Bjørnar (39) er alene med tvillingene Ida og Jørgen (8) etter et samlivsbrudd. Skolen melder at barna ofte kommer uten matpakke. Barnevernet foreslår foreldreveiledning hver fjortende dag og ber ham signere et samtykke til å hente opplysninger fra «helse, skole, NAV og andre relevante instanser».
Bjørnar sier ja til veiledningen. Han stryker «NAV og andre relevante instanser» i samtykket og skriver at det gjelder skolen og helsestasjonen i ett år. I tiltaksplanen ber han om at målet blir skrevet som «barna har med mat fire av fem skoledager», ikke «far skal ta bedre ansvar». Barnevernet godtar begge endringene. Etter seks måneder viser evalueringen at målet er nådd.
Møter, avtaler og referater
Avtal tidspunkt som passer, og si fra i god tid hvis du må flytte et møte. Be om at det blir skrevet referat fra møtene, og at du får det tilsendt. Les det med en gang, og gi beskjed hvis noe er feil eller mangler. Opplysninger du gir muntlig, skal skrives ned når de har betydning for saken.
Ha gjerne en egen mappe med brev, vedtak, tiltaksplan og referater. Da er det lettere å se hva som er avtalt, og hva som er barnevernets ansvar. Barnevernet skal følge med på hvordan tiltakene virker. Spør hvordan og når det skal skje, og be om at evalueringen blir skrevet ned.
Hvordan du sier fra når du er uenig
Si fra tidlig og saklig. Skriv gjerne en e-post etter møter der du oppsummerer hva du er enig i, og hva du ikke er enig i. Da blir det dokumentert i journalen, og det blir tydelig at uenigheten gjelder en sak, ikke samarbeidet som helhet.
Unngå å slutte å svare. Den som ikke møter opp eller ikke svarer, gir barnevernet mindre grunnlag for å se hvordan familien faktisk har det.
Kort oppsummert
- Barnevernet har plikt til å samarbeide med deg og behandle deg med respekt.
- Når du samarbeider med barnevernet, beholder du retten til innsyn, uttale og klage.
- Frivillige hjelpetiltak bygger på samtykke, og samtykke til innhenting av opplysninger kan begrenses.
- Si fra skriftlig når du er uenig, men fortsett å møte opp.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.