Slik bevises slektskap når dokumentene er mangelfulle

Hva som skal bevises

I en sak om familiegjenforening må du kunne vise to ting: hvem du er, og at du er i den familierelasjonen du påstår. En ektefelle må vise at ekteskapet er gyldig (jf. utlendingsloven § 40). Et barn må vise at foreldrene er foreldrene. Her handler det om slektskapet og familieforholdet.

Loven setter ikke en fast liste over hvilke dokumenter som kreves. Det er UDIs retningslinjer og sjekklister som sier hva du skal legge ved. Forskriften § 10-2 sier at søkeren kan pålegges å dokumentere andre opplysninger som er gitt, når det anses nødvendig.

Dokumenter UDI bruker

UDI ber om dokumentasjon på familieforholdet, for eksempel vigsels- eller fødselsattest. Som hovedregel skal dokumentene komme fra landet der vigselen, fødselen eller hendelsen fant sted. Dokumenter på andre språk enn norsk eller engelsk må oversettes av en godkjent oversetter.

Noen dokumenter må ha apostille eller legaliseres. UDI har en egen side om det.

Det er vanlig at noen av dokumentene mangler. Flyktninger forlater ofte hjemmet i hast, og noen land utsteder ikke attester som Norge godtar. Da hjelper det å levere det som finnes, og å forklare hvorfor resten mangler.

Intervju og forklaringer

UDI kan innkalle til intervju. I Norge skjer det hos politiet. Utenfor Norge skjer det vanligvis der søknaden ble levert. Du får spørsmål om forholdet, om familien og om hjembyen. Hvis du ikke snakker norsk, må du ta med noen som kan tolke.

Hvor godt du forklarer deg, kan avgjøre mye. Svar på spørsmål om bryllupet, om hvor dere bodde, hvem som var til stede og hvilke barn dere har, må stemme innbyrdes og med det som står i dokumentene. Usikkerhet om små detaljer er normalt, men store avvik skaper tvil. Svar ærlig, også når du ikke husker.

UDI kan også undersøke opplysninger andre steder. Hvilke andre kilder UDI sjekker, har jeg ikke funnet i lov eller forskrift. Meldinger og bilder du har til felles med familien, kan være nyttig å legge frem selv.

Sammenligningen med asylsaken

Er den du skal gjenforenes med en flyktning, ligger det en asylsak. Der har han eller hun forklart hvem familien er. UDI sammenligner de opplysningene med søknaden om familiegjenforening. Navn, fødselsdatoer og hvem barna er, skal være de samme.

Avviker opplysningene, vil UDI be om en forklaring. Det kan være ukjente barn, et ekteskap som ikke ble nevnt, eller en annen fødselsdato. Er det en uskyldig forklaring, for eksempel at barnet hadde to navn eller at fødselsdatoen ble feilført i asylintervjuet, bør den komme tidlig og med støtte i dokumenter.

Skal asylsaken rettes, bør flyktningen si fra til UDI før familien søker. Det er bedre enn at UDI oppdager avviket selv.

DNA-test

DNA er det eneste beviset som kan fastslå biologisk slektskap med høy sikkerhet. Etter § 87 kan utlendingsmyndighetene pålegge parten og det antatte familiemedlemmet å avgi biologisk prøve. Vilkåret er at de øvrige opplysningene i saken ikke gir grunnlag for med rimelig sikkerhet å fastslå familierelasjonen. For søkere fra land med lav sikkerhet rundt dokumenter, skal testen etter forskriften § 17-9 a som hovedregel kreves.

UDI nevner særlig søkere fra Afghanistan, Syria, Irak, Jemen og Afrika sør for Sahara, med unntak av Sør-Afrika. Lista kan endres, så sjekk den hos UDI.

UDI skriver at testen er gratis, men at du må dekke reise og opphold selv. Prøven tas som munnprøve, i Norge hos politiet og i utlandet vanligvis ved norsk utenriksstasjon. Testen gjelder bare slektskap. Den kan bevise at et barn og en forelder er i slekt, men ikke at to ektefeller er gift. Der brukes dokumenter og intervju.

Ved pålegg skal utlendingsmyndighetene opplyse om at manglende etterlevelse må forventes å få betydning for saken. Nekter du uten særlige grunner, vil det trolig gi avslag. Viser testen at dere ikke er i slekt, får du anledning til å forklare, og forklaringen tas med i vurderingen. Materialet skal slettes så snart familierelasjonen er bekreftet eller avkreftet (§ 87 tredje ledd).

Kort oppsummert

• Du må kunne vise slektskapet eller ekteskapet, og UDI gjør en samlet vurdering av dokumenter, forklaringer og intervju.
• Opplysningene i asylsaken sammenlignes med familiesøknaden. Avvik må forklares.
• DNA-test kan pålegges etter § 87 når de øvrige opplysningene ikke gir rimelig sikkerhet. Testen kan ikke tas med tvang.
• Nekter du uten særlig grunn, vil søknaden trolig bli avslått. Testen er gratis, men reise må du betale selv.
• Dokumentene skal oversettes, og noen må legaliseres. Lever aldri falske dokumenter.