Kort svar: Barnet, mor og den registrerte faren kan alle kreve at farskapet avklares gjennom DNA-test. En mann som hevder å være biologisk far, kan i tillegg kreve det. DNA-analyse er det viktigste bevisverktøyet i farskapsaker.

Lovgrunnlaget: § 10 og § 11

Barnelova § 10: «Vert det kravd rettsgenetisk farskapsundersøking i sak etter dette kapitlet, skal retten påleggje partane å gje frå seg nødvendig biologisk materiale.»

§ 11: Dersom registrert far nekter å avgi biologisk materiale, kan retten likevel legge til grunn at han ikke er far – nektelsen kan brukes som bevis mot ham.

Hvem kan reise sak om farskap?

§ 6 første ledd: Barnet, mor og den som er registrert som far kan alle kreve at farskapet fastsettes eller endres gjennom sak.

I tillegg kan en mann som hevder å være barnets biologiske far, reise sak om farskapet – men vilkårene er noe strengere.

Frivillig DNA-test: ingen krav

Foreldrene kan uten videre gjennomføre en frivillig DNA-test for å avklare farskapet. Resultatet kan brukes som bevis i en eventuell sak. Men for at en frivillig test skal ha full rettslig kraft, bør den gjennomføres av et akkreditert laboratorium.

DNA-test i sak: retten pålegger den

Er sak reist for NAV eller domstolen, plikter partene å avgi biologisk materiale (vanligvis munnhulesvabert). Nekter en part: - Retten kan legge til grunn at vedkommende er (eller ikke er) far, avhengig av hvem som nekter - Nektelsen er et svakt bevismoment mot den som nekter

DNA-test for barn født i utlandet

Er barnet født i utlandet av surrogatmor eller i en situasjon der farskapet er uklart, kan det kreves DNA-test ved erklæring av farskapet (§ 4 a femte ledd, fra 2019). Vilkåret er at det er tvil om identitet eller risiko for at det gis uriktige opplysninger.

Foreldelsesfrister

Det finnes i utgangspunktet ingen absolutt foreldelsesfrist for barnet til å reise sak om farskap. For den registrerte faren kan det gjelder frister i visse tilfeller.

Eksempel: registrert far bestrider

Erik er registrert som far til sønnen Jonas (5) på grunnlag av ekteskapspresumsjonen. Han tviler på at han er biologisk far. Erik reiser sak om endring av farskap. DNA-test viser at Erik ikke er biologisk far. Retten frikjenner Erik for farskapet, og Jonas' mor må hjelpe til med å fastsette riktig farskap (§ 5 tredje ledd).

Eksempel: biologisk far vil etablere farskap

Morten hevder å være biologisk far til barnet, men en annen mann er registrert som far. Morten reiser sak for å overprøve farskapet. DNA-test gjennomføres: Morten er biologisk far. Retten fastsetter Mortens farskap og endrer registreringen.

Den vanligste misforståelsen

Mange tror at en DNA-test automatisk endrer den juridiske farskapsregistreringen. Det er feil. DNA-testen er bevis i en rettslig prosess – farskapet endres formelt bare ved dom eller administrativ avgjørelse fra NAV/Skatteetaten.

Hva gjør du nå?

  • Tror du at registrert farskap er feil: kontakt NAV for å reise sak om endring av farskap (§ 6)
  • Vil du avklare uten rettslig prosess: ta en frivillig DNA-test via privat laboratorium
  • Hevder du å være biologisk far men er ikke registrert: kontakt NAV om å reise sak

Artikkelen er basert på barnelova §§ 6, 10 og 11 (LOV-1981-04-08-7), sist endret 25. april 2025.