Slik avtaler du med naboen før du feller store trær ved grensen
Avtal fellingen skriftlig med naboen i god tid før arbeidet. Avtalen bør si hvilke trær som skal bort, når det skjer, hvordan fallet sikres, om noen skal bruke naboens tomt, hvem som rydder og stubbefreser, og hvem som svarer for skader. Naboloven krever at du varsler i rimelig tid, og naboen kan kreve granneskjønn innen fire uker. En enkel melding med svar fra naboen er ofte nok som bevis.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor du bør avtale i stedet for å varsle
Naboloven krever bare at du varsler naboen i rimelig tid før du setter i gang tiltak som kan gjøre skade eller ulempe (§ 6). Du trenger ikke svar. En avtale gir deg mer: den fastslår hva naboen har sagt ja til, og den reduserer risikoen for strid etterpå.
Etter varselet har naboen fire uker på å kreve granneskjønn, en rettslig avgjørelse av hvordan tiltaket kan gjennomføres. Er skjønn krevd, må du vente med å sette i gang til det er avgjort, med mindre skjønnet gir særskilt samtykke (§ 7). Får du naboens samtykke raskt, slipper du å risikere et slikt krav.
Avtalen hjelper også hvis noe går galt. Skader treet gjerdet hans, kan du vise at han kjente til planen og hva som var avtalt om ansvar.
Dette bør avtalen inneholde
Sett opp en kort liste. Den dekker det som oftest skaper uenighet:
- Hvilke trær: Beskriv dem ved art, størrelse og plassering, gjerne med et bilde eller en skisse.
- Tidspunkt: Dato og tidsrom, og hva som skjer hvis været gjør at fellingen må utsettes.
- Hvem gjør jobben: Navn på firmaet eller personen, og om de har ansvarsforsikring.
- Fallretning og sikring: Hvordan treet skal styres, og om naboen bør flytte biler eller leker.
- Bruk av naboens tomt: Om stige, lift eller maskin må stå der, og hvilke deler av hagen som er berørt.
- Opprydding: Hvem tar kvist, stamme og ved, og når.
- Stubber og røtter: Om de freses ned, hvem som betaler, og hva som gjøres med hullet.
- Skader: Hvem som dekker skade på gjerde, plen eller bygning, og hvordan beløpet fastsettes.
Du kan utelate punkter som ikke er aktuelle. Poenget er at ingen skal bli overrasket.
Naboens tomt og vederlag
Trenger du å bruke naboens tomt, er det hans valg. Loven gir deg ikke en automatisk rett. Den som skal utføre lovlig bygging, graving, sprengning eller liknende på egen grunn, eller trygge sin egen eiendom, kan få rett til å bruke nabotomten midlertidig mot vederlag, men bare når det ikke virker urimelig og fordelen er vesentlig større enn skaden (§ 14). Det er granneskjønn som avgjør, og det tar tid.
Avtal derfor heller. Tilby å sette i stand plen og beplantning, og skriv inn at du dekker skade du eller firmaet forårsaker. Ofte er et enkelt vederlag, for eksempel en pris for plenen eller en gave, nok til å få ja.
Slik formulerer du det skriftlig
Det trenger ikke være en kontrakt. En e-post eller melding der naboen svarer «OK» på hvert punkt, er ofte bra nok. Skriv slik:
Hei Bjørn. Jeg skal felle de to store grantrærne ved grensen lørdag 19. september mellom kl. 9 og 15. Det er firmaet Hagepleie AS som gjør jobben, og de har ansvarsforsikring. Fallretningen er mot min tomt. De trenger å stille en lift på din oppkjørsel i to timer. Jeg rydder kvist og stamme samme dag og freser stubbene innen en uke. Dekker de skade på din plen eller oppkjørsel, betaler jeg for å sette det i stand. Passer dette? Svar gjerne på denne meldingen.
Naboen svarer ja, eller kommer med endringer. Ta vare på hele meldingstråden. Står du i en situasjon der dere ikke snakker sammen, kan du sende det som brev og be om skriftlig svar innen en rimelig frist.
Hvis naboen sier nei eller ikke svarer
Sier naboen nei til bruk av tomta hans, kan du planlegge fellingen slik at den skjer fra din side. Trær kan tas ned stykkevis ved at en trefeller klatrer, så ingenting faller over grensen. Det koster ofte mer, men er en vanlig løsning.
Svarer han ikke, har du varslet i rimelig tid, og du kan gå videre med fellingen på din egen tomt. Bruk hans tomt kan du ikke ta deg til rette med. Er det en reell grunn til å bruke den, kan du kreve granneskjønn etter § 14.
Gjelder det trær som er fredet, eller som kommunen har vernet i en plan, må du ha tillatelse fra kommunen uansett hva naboen mener. Se fredede trær på tomta.
to graner og en oppkjørsel
Dagfinn Aasen vil felle to graner på 18 meter ved grensen til naboen Ragnhild Solberg. Han sender henne en melding med hvilke trær det gjelder, når jobben skal gjøres, og at firmaet må stille en lift på oppkjørselen hennes. Ragnhild svarer at hun er med på det, mot at han fjerner stubbene og reparerer asfalten hvis den skades. Så flytter hun bilen. Under jobben sprekker en flis i oppkjørselen. Dagfinn betaler 3 200 kroner for utbedring, slik de hadde avtalt. Uten skriftlig avtale hadde Ragnhild kanskje fått ordnet det til slutt, men først etter diskusjon om hva som var lovet.
Kort oppsummert
- Avtal fellingen skriftlig før du setter i gang. Naboloven krever varsel i rimelig tid, og naboen kan kreve granneskjønn innen fire uker.
- Avtalen bør dekke tidspunkt, hvem som feller, fallretning, bruk av naboens tomt, opprydding, stubber og skader.
- Du kan ikke bruke naboens tomt uten samtykke eller en avgjørelse i granneskjønn (§ 14).
- En melding der naboen svarer ja på hvert punkt, er ofte nok som bevis.
- For fredede trær må du ha tillatelse fra kommunen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.