Slik avslører du en falsk boligannonse
En falsk boligannonse avslører du ved å sjekke hvem som eier boligen, hvem som selger og hvor pengene skal. Be om grunnboksutskrift fra Kartverket og se at navnet stemmer med selgeren. Betal aldri forskudd eller depositum til en privat konto før du har sett boligen og kontrollert selgerens identitet. Ved et meglerkjøp skal pengene gå til meglerforetakets klientkonto, og aldri til en privatperson.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Slik fungerer en falsk boligannonse
En falsk annonse bruker en ekte adresse og ekte bilder, ofte kopiert fra en annen annonse eller en gammel salgsoppgave. Prisen er satt lavt nok til å vekke interesse, men ikke så lavt at det virker helt urealistisk. «Selgeren» er forhindret fra å vise boligen. Han bor i utlandet, er på oppdrag eller har blitt syk. Han vil ha forskudd for å «holde boligen» til noen andre, og betalingen skal gå til hans private konto eller til en tredjepart.
Målet for svindleren er at du betaler før du har sett boligen eller kontrollert hvem som egentlig selger. Alle trinnene under er laget for å gi deg tid til å gjøre nettopp det.
Seks tegn på at annonsen ikke er ekte
- Prisen ligger langt under det tilsvarende boliger i området ligger på.
- Selgeren vil ikke eller kan ikke vise boligen, og skylder på reise eller utlandsopphold.
- Du blir bedt om å betale noe før visning, for eksempel depositum, «reservasjonsgebyr» eller forskudd.
- Kontakten går på e-post, WhatsApp eller meldingstjenester, og det er ingen megler.
- Selgeren er opptatt av at du må bestemme deg raskt fordi «andre er interessert».
- Betalingen skal til en privat konto, en utenlandsk konto eller et navn som ikke er det samme som eierens.
Ett enkelt tegn trenger ikke bety noe. Flere sammen bør få deg til å stoppe.
Sjekk eieren i grunnboken
Grunnboken er det offentlige registeret over hvem som eier fast eiendom. Kartverket gir utskrift for en bestemt eiendom, og utskriften viser hvem som står som hjemmelshaver. Navnet på utskriften skal stemme med navnet på den som gir seg ut for å være selger.
Reglene i tinglysingsloven § 13 gir kjøperen god grunn til å sjekke dette. Et skjøte kan som hovedregel ikke registreres i grunnboken uten at den som overdrar, har grunnbokshjemmel eller samtykke fra den som har det. En som ikke står som eier, kan altså ikke uten videre gjennomføre et salg. Det finnes lovlige unntak. Noen kan selge på vegne av eieren med fullmakt, og i et dødsbo må arvingene vise at de har overtatt retten til å råde over boligen, vanligvis med en skifteattest fra tingretten (tinglysingsloven § 14). Slike forhold skal kunne dokumenteres, og de skal ikke komme som en overraskelse etter at du har betalt.
Sjekk megleren og meldingene
Eiendomsmegling mot godtgjørelse kan som hovedregel bare drives av foretak med tillatelse fra Finanstilsynet (eiendomsmeglingsloven § 2-1). Sjekk at foretaket som oppgis i annonsen, faktisk har tillatelse, og ring dem på et nummer du selv har funnet. Svindlere kan lage en nettside som ligner på en ekte meglers.
Stemmer ikke navnet på megleren eller foretaket med det du finner ellers, eller svarer foretaket at de ikke kjenner annonsen, er den falsk.
Slik skal pengene gå hvis megler er med
Egenkapital og kjøpesum betales til meglerforetakets klientkonto, og kontoen skal være opprettet i foretakets navn og betegnet «klientkonto» (forskrift om eiendomsmegling § 3-10). Klientmidler skal holdes adskilt fra foretakets egne penger (eiendomsmeglingsloven § 3-2). Megleren skal heller ikke betale ut til selgeren før du har fått rettsvern for ervervet (§ 6-10). Et salg der du bes sende penger direkte til selgeren før du har fått skjøtet, følger ikke den ordningen.
Mariam og toromsleiligheten i Trondheim
Mariam så en annonse for en toromsleilighet i Trondheim til 1 950 000 kroner. Tilsvarende leiligheter i bydelen lå rundt 3 400 000. Selgeren skrev at han bodde i Tyskland og kunne ikke komme til visning. Han ville at hun skulle betale 100 000 kroner i depositum til hans konto «for å sikre leiligheten» og lovet at en bekjent skulle vise henne rundt etterpå.
Mariam lot være å betale. Hun bestilte grunnboksutskrift for adressen og fant at eieren het Dagfinn Ruud, ikke navnet selgeren oppga. Hun fant også annonsebildene igjen i en eldre salgsoppgave fra et annet meglerforetak. Dermed var det klart at annonsen var falsk. Hun meldte annonsen til nettstedet og anmeldte forholdet til politiet.
Hvis du allerede har betalt
Ring banken med en gang og be dem forsøke å stoppe eller hente tilbake betalingen. Har du selv godkjent overføringen, er utgangspunktet at banken ikke dekker tapet. Men jo raskere du melder fra, jo større er sjansen for at penger som ennå ikke er tatt ut, kan stoppes.
Sikre beviset: annonsen, meldingene, kontonummeret og kvitteringen. Anmeld forholdet til politiet. Å lure noen til å betale for en bolig som ikke er til salgs, kan være bedrageri etter straffeloven § 371, som kan straffes med bot eller fengsel i inntil to år.
Kort oppsummert
- En falsk boligannonse avslører du ved at prisen er for lav, selgeren ikke kan vise boligen og pengene skal til en privat konto.
- Be om grunnboksutskrift fra Kartverket og sammenlign eierens navn med den som gir seg ut for å være selger.
- Betal egenkapital og kjøpesum bare til meglerforetakets klientkonto.
- Stopp og sjekk hvis noen ber om forskudd eller depositum før visning.
- Har du betalt, kontakt banken straks og anmeld til politiet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.