Hvem har skylden ved kollisjon under feltskifte?

Vikeplikten ved feltskifte

Trafikkreglene § 8 nr. 1 sier at kjørende som vil skifte kjørefelt, har vikeplikt for kjørende som befinner seg i det feltet det skal kjøres inn i, eller som først må krysses. Det samme gjelder den som vil kjøre ut fra vegkant eller på annen måte endre kjøretøyets plass i sideretning.

Det betyr at du som skifter felt, må vente til feltet er ledig. Den andre føreren har ikke plikt til å slippe deg inn. Skjer det en kollisjon, er utgangspunktet at den som skiftet felt, ikke viste den vikeplikten hun hadde.

Å blinke gir ikke forkjørsrett. Trafikkreglene § 14 nr. 2 krever tegn ved svinging og vesentlig endring av plassering i sideretning, men tegnet er til veiledning for andre. Vikeplikten gjelder uansett.

Når to felt blir til ett

Vikeplikten i første ledd gjelder ikke når antallet vanlige kjørefelt i samme retning reduseres. Der skal farten gjensidig tilpasses slik at de kjørende vekselvis kan fortsette uten unødig hinder eller forstyrrelse. Dette kalles ofte glidelåskjøring eller flettekjøring.

Ved flettekjøring har ingen av bilene fast vikeplikt. Begge har plikt til å tilpasse farten. Kolliderer to biler der feltene smelter sammen, blir spørsmålet hvem som ikke viste hensyn: den som presset seg inn uten plass, eller den som ikke slapp noen inn. Skylden blir ofte delt.

Etter forbikjøring

Den som har kjørt forbi til venstre, skal svinge til høyre igjen når forbikjøringen er avsluttet, uten å volde fare for eller hindre eller unødig forstyrre den forbikjørte (trafikkreglene § 12 nr. 3). Svinger du inn for tidlig og tvinger den forbikjørte til å bremse, er det feltskifte med samme vikeplikt, og du får normalt skylden for en kollisjon.

Når den andre føreren også kan få skyld

Selv om den som skifter felt har vikeplikt, kan den andre føreren også ha brutt reglene. Ofte er det farten. Etter vegtrafikkloven § 6 skal du avpasse farten etter sted, føre, sikt og trafikkforhold. Kjører du 100 km/t i en 80-sone og kolliderer med en bil som skifter felt, kan fartsoverskridelsen ha gjort ulykken verre eller umulig å unngå. Trafikkreglene § 13 nr. 1 krever også at du kan stanse foran enhver påregnelig hindring.

Avstanden til forankjørende skal være så stor at det ikke oppstår fare for påkjøring (trafikkreglene § 5 nr. 3). Er kollisjonen et sammenstøt bak i en bil som skiftet felt, kan derfor også avstand og oppmerksomhet få betydning.

Bilansvarsloven § 8 annet ledd sier at når begge sider har bidratt, avgjør retten om det skal betales erstatning og hvor mye. Retten ser på atferden til begge sider og forholdene ellers. I praksis bruker selskapene en prosentfordeling. Reglene om oppgjøret står i bilansvarsloven.

Bevis i en feltskiftesak

Saker om feltskifte handler ofte om ord mot ord: «Han kom inn foran meg» mot «hun lå i blindsonen min». Disse tingene gjør oftest utslag:

• hvor på bilene skadene er, og om de passer med at den ene var på vei inn i det andre feltet
• video fra bilen, om du har kamera
• vitner, for eksempel passasjerer eller andre bilister
• skilt og oppmerking, som kan vise hvilket felt som var tilgjengelig
• tegningen og beskrivelsen i skademeldingen

Skademeldingen fyller du ut sammen med motparten, men du kan også sende en egen versjon til selskapet. Les mer i uenighet om hendelsesforløpet etter kollisjonen. Har du skrevet under og er uenig, kan du sende selskapet din egen redegjørelse.

Kort oppsummert

• Den som skifter felt, har vikeplikt for kjørende i feltet hun skal inn i (trafikkreglene § 8 nr. 1). Ved kollisjon under feltskifte får hun normalt mesteparten av skylden.
• Å blinke gir ikke forkjørsrett. Vikeplikten gjelder uansett.
• Når to felt blir til ett, skal begge tilpasse farten slik at de kan fortsette etter tur. Skylden blir ofte delt.
• Den andre føreren kan få delt skyld, for eksempel ved for høy fart eller for kort avstand.
• Selskapene fordeler skylden i prosent, og hver ansvarsforsikring dekker sin andel av den andres skade. Kasko dekker egen bil uansett skyld.