Skriftlig forklaring til politiet i stedet for avhør: slik gjør du det

Når en skriftlig forklaring passer

Ingen lovregel sier at en mistenkt må forklare seg muntlig. Forklaringen er frivillig, og du bestemmer selv hvordan du vil bidra til saken. En skriftlig redegjørelse kan være et godt valg når:

• saken handler om tall, avtaler eller hendelser over lang tid, der det er lettere å være presis på papiret
• du har dokumenter som viser hva som skjedde, for eksempel kontrakter, meldinger eller kvitteringer
• du blir nervøs i avhørssituasjoner og er redd for å si noe upresist
• du bor langt unna, og det er tungvint å møte

Den passer dårligere når saken avhenger av hvem som er mest troverdig, for eksempel i en voldssak med motstridende forklaringer. Da vil politiet nesten alltid ønske å stille spørsmål.

Hva skriftlig forklaring til politiet betyr i saken

Etter straffeprosessloven § 230 kan politiet ta opp forklaring fra mistenkte, men de kan ikke pålegge deg å forklare deg. Sender du inn noe skriftlig, blir det et av sakens dokumenter på linje med rapporter og bevis.

Politiet er ikke bundet av å bruke bare det du har skrevet. De kan kalle deg inn til avhør likevel, og du har plikt til å møte for å avklare om du vil forklare deg muntlig (§ 230 tredje ledd). I avhøret kan du vise til det du har skrevet, og si at du ikke har noe å legge til.

Etterforskningen skal være objektiv (§ 226). Politiet skal undersøke både det som taler mot deg og det som taler for deg. Peker du på konkrete spor i forklaringen, for eksempel et vitne eller et kamera, øker det sjansen for at de blir sjekket.

Tenk også på rettssaken. Kommer saken for retten, skal du forklare deg muntlig der. En skriftlig erklæring du har gitt tidligere i saken, kan bli lest opp hvis den strider mot det du sier i retten, eller hvis du nekter å uttale deg eller sier at du ikke husker (straffeprosessloven § 290). Det du skriver nå, kan altså følge deg hele veien.

En skriftlig tekst kan ikke følges opp med spørsmål på samme måte som et avhør. Det kan påvirke hvor mye den blir vektlagt.

Slik skriver du forklaringen

1. Be om innsyn først. Som mistenkt kan du be om å få se sakens dokumenter, så langt det ikke skader etterforskningen (straffeprosessloven § 242). Da vet du hva du svarer på. Se innsyn i egen straffesak.
2. Skriv saksnummeret øverst, sammen med navn, fødselsdato og adresse.
3. Fortell i tidsrekkefølge. Bruk datoer og klokkeslett når du vet dem.
4. Skill tydelig mellom det du selv så eller gjorde, og det du har hørt fra andre eller tror.
5. Ikke gjett. Husker du ikke, skriv det.
6. Nevn vitner, dokumenter og andre spor politiet kan undersøke.
7. Legg ved kopi av dokumentasjonen, nummerert og med en kort liste.
8. Avslutt med dato og underskrift.

Hold teksten kort nok til at den blir lest. To til fire sider holder i de fleste saker. Skriv ikke om andre personer mer enn saken krever.

Hold deg til sannheten. En mistenkt straffes ikke for å forklare seg uriktig om det mistanken gjelder (straffeloven § 221 annet ledd), men en usann forklaring som blir avslørt, svekker resten av det du sier. Skylder du falskt på en annen, slik at vedkommende blir siktet, kan det straffes som uriktig anklage etter straffeloven § 222. Les mer om å forberede deg som anmeldt.

Slik sender du den, og hva som skjer etterpå

Send forklaringen til politidistriktet som etterforsker saken, og merk den med saksnummeret. Spør etterforskeren hvilken kanal som er riktig, for eksempel brev eller en digital løsning. Be om bekreftelse på at den er kommet frem, og ta vare på en kopi.

Har du forsvarer, er det vanlig at forsvareren sender forklaringen. Forsvareren kan også ha lest den først og foreslått endringer.

Etterpå kan tre ting skje. Politiet kan godta forklaringen og gå videre med saken. De kan kalle deg inn for å stille oppfølgingsspørsmål. Eller de kan gjøre nye undersøkelser ut fra det du har skrevet. Hvis du blir innkalt, kan du fortsatt nekte å svare muntlig.

Kort oppsummert

• En skriftlig forklaring til politiet blir en del av sakens dokumenter.
• Politiet kan fortsatt kalle deg inn til avhør, og du må møte når du er lovlig innkalt.
• Du kan nekte å svare muntlig selv om du har levert noe skriftlig.
• Be om innsyn først, skriv i tidsrekkefølge og legg ved dokumentasjon.
• Det du skriver, kan bli lest opp i retten hvis det avviker fra det du sier der.