Når skolen er bekymret for fravær: når det blir en sak for barnevernet

Skolens eget ansvar kommer først

Når en elev er mye borte, er det skolen som har første tak. Opplæringslova § 10-6 sier at kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at elever med fravær blir fulgt opp. I grunnskolen har barnet også opplæringsplikt (plikt til å gå på skolen eller få godkjent opplæring) fra det året det fyller seks år til 10. trinn er fullført, etter § 2-2.

Oppfølgingen skjer vanligvis i samarbeid med hjemmet: samtaler med foreldrene, møte med kontaktlæreren, kanskje hjelp fra skolehelsetjenesten eller den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT). Barnevernstjenesten skal samarbeide med skolen når det trengs for å gi barnet et helhetlig tilbud (barnevernsloven § 15-8), men samarbeid er ikke det samme som en melding.

Når skolefravær blir en sak for barnevernet

Plikten for skoleansatte til å melde står i opplæringslova § 24-3 og har samme innhold som barnevernsloven § 13-2. Ingen av dem nevner fravær. Skolefravær og barnevernet henger derfor sammen bare når fraværet er et tegn på noe av det loven beskriver:

• Barnet holdes hjemme fordi omsorgen svikter alvorlig, for eksempel fordi foreldrene ruser seg, ikke står opp, eller lar barnet passe småsøsken eller en syk forelder.
• Barnet blir mishandlet, og fraværet faller sammen med skader eller tegn på vold.
• Barnet har en alvorlig sykdom eller skade som ikke blir behandlet.
• Et barn med nedsatt funksjonsevne eller særlige behov ikke får dekket behovet for opplæring fordi foreldrene ikke sørger for det.
• En ungdom er borte fordi hen ruser seg, begår gjentatt kriminalitet eller har annen alvorlig skadelig atferd.

Terskelen er at skolen har «grunn til å tro» at noe slikt skjer. Skolen trenger ikke bevis. Det er en konkret mistanke som må til, ikke en følelse av at noe er galt.

Skolevegring der foreldrene samarbeider

Mye fravær skyldes angst, mobbing, lærevansker eller psykiske plager. Foreldrene er da ofte like bekymret som skolen og gjør det de kan for å få barnet på skolen. I slike saker er det sjelden grunnlag for melding. Barnet trenger hjelp, men omsorgen svikter ikke.

Skolen bør da bruke sine egne virkemidler og samarbeide med helsetjenesten. Foreldrene kan selv be barnevernet om hjelp, og barnevernet kan tilby hjelpetiltak med samtykke. Det er en annen vei inn enn en bekymringsmelding.

Bildet kan endre seg. Slutter foreldrene å svare, nekter de all hjelp og blir barnet isolert hjemme over lang tid, kan det til slutt bli et spørsmål om alvorlige mangler ved omsorgen.

Slik bør skolen gå fram før den melder

Det vanlige er at skolen tar opp fraværet med foreldrene før den vurderer barnevernet. Da får foreldrene mulighet til å forklare, og skolen får et bedre grunnlag. Er det mistanke om vold eller overgrep i hjemmet, bør skolen ikke snakke med foreldrene først. Det kan sette barnet i fare eller ødelegge en undersøkelse.

Er skolen usikker, kan den drøfte saken med barnevernstjenesten uten å oppgi navn. Barnevernet kan da si om bekymringen bør meldes. Selve meldeplikten er personlig, så en lærer som har grunn til å tro at et barn utsettes for omsorgssvikt, kan ikke la være å melde fordi ledelsen er uenig.

Meldingen bør beskrive fraværet med tall og datoer, hva skolen har gjort for å følge opp, hva foreldrene har svart, og hvilke tegn skolen har sett hos barnet. Skolen har krav på tilbakemelding om undersøkelse er startet (barnevernsloven § 13-3).

Hva foreldre kan gjøre når skolen er bekymret

Har skolen tatt opp fraværet med deg, er det lurt å møte opp og forklare. Har barnet en sykdom eller plager, kan legeerklæring og kontakt med helsetjenesten vise at dere tar tak i det. Det gjør det lettere for skolen å se at fraværet ikke skyldes omsorgssvikt.

Blir det likevel sendt melding, betyr det ikke at barnevernet mener du er en dårlig forelder. Barnevernet skal vurdere meldingen og eventuelt undersøke. Mange slike saker blir henlagt, eller ender med frivillig hjelp. Les om hva som skjer når barnevernet har tatt kontakt.

Kort oppsummert

• Skolefravær og barnevernet: fravær alene utløser ikke meldeplikt.
• Skolen må først følge opp fraværet selv, etter opplæringslova § 10-6.
• Plikten til å melde oppstår når fraværet gir grunn til å tro at barnet utsettes for alvorlig omsorgssvikt, ikke får nødvendig behandling eller opplæring, eller setter sin egen utvikling i alvorlig fare.
• Ved skolevegring der foreldrene samarbeider, er det sjelden grunnlag for melding.
• Ved tvil kan skolen drøfte saken anonymt med barnevernet før den bestemmer seg.