§ 24-3. Meldeplikt til barnevernet for ansatte i opplæringen

Paragrafen har to ulike plikter. Den første er en vaktsomhetsplikt: alle som utfører oppgaver etter opplæringsloven, skal være oppmerksomme på forhold som kan gi barnevernstjenesten grunn til å sette i gang tiltak. Den andre er en meldeplikt. Den inntrer når det er grunn til å tro at et barn har det alvorlig galt, for eksempel ved alvorlig omsorgssvikt eller fare for menneskehandel. Meldingen skal sendes uten ugrunnet opphold (uten unødig utsettelse), og taushetsplikten er ikke til hinder.

Terskelen for å melde er «grunn til å tro». Loven lister opp flere typer situasjoner som utløser plikten. Listen rommer både svikt i omsorgen, manglende helsehjelp og situasjoner der barnet selv setter utviklingen sin i fare.

Tredje ledd handler om opplysninger som barnevernet ber om. Det vises her til barnevernsloven § 13-4. Etter den bestemmelsen kan organene som har ansvar for å gjennomføre barnevernsloven, pålegge offentlige myndigheter å utlevere taushetsbelagte opplysninger når det trengs for å vurdere og behandle bestemte saker. Om mulig skal den saken gjelder, være med på innhentingen eller i det minste få vite om den. Bestemmelsen nevner uttrykkelig at yrkesutøvere etter privatskolelova også må gi opplysninger.

Paragrafen må leses sammen med § 24-2, som gjelder opplysninger til sosialtjenesten og helse- og omsorgstjenesten, og med § 24-1 om samarbeid mellom skolen og andre tjenesteytere. Har barnevernstjenesten overtatt omsorgen, gir § 24-4 barnevernet og fosterforeldrene eller institusjonen rett til å ta avgjørelser for eleven. § 24-5 gir de som har fylt 15 år rett til å ta stilling til flere spørsmål om opplæringen selv. § 22-2 om ansvaret til private grunnskoler viser til denne paragrafen.

Eksempel: En ansatt på en skole får grunn til å tro at et barn utsettes for alvorlig omsorgssvikt. Den ansatte skal da melde fra til barnevernstjenesten uten ugrunnet opphold, selv om vedkommende ellers har taushetsplikt.