Har skolen ansvar for skader i kroppsøvingstimen?
Skolen har ansvar for skader i kroppsøvingstimen når undervisningen var uforsvarlig lagt opp, tilsynet sviktet eller utstyret var mangelfullt. Da svarer kommunen eller skoleeieren for feilen etter skadeserstatningsloven § 2-1. Skader som skjer i en vanlig øvelse som var godt planlagt og ledet, gir som regel ikke krav mot skolen, fordi noe risiko hører med til fysisk aktivitet. Elever ved offentlige skoler er yrkesskadedekket i folketrygden i undervisningstiden, uansett om noen har skyld.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva skolen må sørge for i kroppsøving
Kroppsøving er et vanlig skolefag, og læreren har samme plikt til å passe på elevene som i andre timer. Forskjellen er at faget innebærer fart, høyde, kontakt og vann. Derfor stilles det større krav til hvordan timene planlegges.
Læreren må gi øvelser som passer for alderen og nivået i gruppen. Elevene skal få instruksjon før de prøver noe nytt, særlig i turn, apparatøvelser og svømming. Utstyret skal være helt og riktig satt opp. Og læreren må være til stede og følge med der risikoen er størst.
Skolen har også en plikt til å ta hensyn til den enkelte eleven. Vet skolen at en elev har astma, epilepsi eller en kneskade, må opplegget tilpasses. Får eleven et anfall i bassenget fordi ingen visste hvor hun var, kan det være et brudd på tilsynsplikten.
Når du er skadet i gymtimen og ansvar kan pålegges skolen
Erstatningsansvaret følger av skadeserstatningsloven § 2-1. Kommunen eller eieren av en privatskole svarer for feil som de ansatte gjør i jobben. Det skal tas hensyn til om de krav eleven «med rimelighet kan stille» til tjenesten, er brutt. Feilen kan ligge hos én lærer, men den kan også ligge i at skolen hadde for få voksne, for dårlige rutiner eller gammelt utstyr.
Typiske eksempler der ansvar kan bli aktuelt:
- en bukk eller kasse uten tykk matte på landingsstedet
- et ribbevegg- eller basketstativ som ikke var festet ordentlig
- svømmeundervisning der læreren sto i garderoben mens svake svømmere var i dypt vann
- en øvelse som var åpenbart for vanskelig for gruppen, uten trinnvis opplæring
- at skolen visste om en løs list eller et ødelagt gulv i gymsalen, men ikke gjorde noe
Utstyr og bygg er kommunens ansvar som eier. Er skaden en følge av at gymsalen eller apparatene ikke var vedlikeholdt, ligger feilen hos skoleeieren, selv om læreren i timen gjorde alt riktig.
Når det ikke er grunnlag for krav mot skolen
Mange skader i kroppsøving skyldes ikke at noen har gjort feil. En elev vrir ankelen i en ballkamp, får en albue i ansiktet eller faller i et løp. Slike skader er en del av risikoen ved fysisk aktivitet, og skolen svarer ikke for dem når timen var normalt lagt opp.
Det samme gjelder ofte når en medelev skader barnet i en vanlig takling. Skolen er ikke ansvarlig for at elever av og til kolliderer. Det blir annerledes hvis læreren lot en kamp utvikle seg til slåssing uten å gripe inn.
For eldre elever legges det også vekt på hva de selv forstår. En elev i videregående som hopper fra stupebrettet etter å ha fått beskjed om at bassenget er for grunt, kan få erstatningen satt ned etter skadeserstatningsloven § 5-1. Barn under 10 år kan ikke få erstatningen satt ned for egen skyld.
Sindre landet utenfor matta
Sindre er 13 år. I en turntime skulle klassen hoppe over bukk. Læreren satte frem én tynn matte, fordi de tykke mattene var lånt bort til en annen klasse. Hun sto ved bukken og tok imot de første elevene, men gikk så bort for å hjelpe noen ved ringene. Sindre hoppet skjevt, landet på gulvet ved siden av matta og fikk et brudd i albuen.
Moren, Gro, ba om skademeldingen og en forklaring fra læreren. Den viste at skolens egen rutine krevde tykk matte og en voksen ved apparatet ved hopp over bukk. Kommunen godtok ansvaret.
Sindre hadde fire ukers gips og tolv timer fysioterapi. NAV dekket behandlingen etter reglene om yrkesskade. Familien hadde i tillegg utgifter på 3 800 kroner til ekstra reiser og en ny jakke som ble klippet opp på legevakten. Det beløpet krevde de fra kommunen. Legen mente bruddet ville gro uten varige plager, så det var ikke grunnlag for menerstatning (erstatning for varig skade). Gro tok forbehold i oppgjøret om at saken kunne tas opp igjen hvis Sindre fikk varige plager senere.
Hva du gjør etter skaden
Få skaden undersøkt og be legen skrive ned hvordan den skjedde. Be skolen om skademeldingen, og spør hvem som var til stede og hvordan øvelsen var lagt opp. Ta bilder av utstyret og stedet hvis det er mulig.
Mener du at skolen har gjort feil, sender du et skriftlig krav til kommunen eller skoleeieren. Beskriv skaden, hva som gikk galt og hvilke utgifter dere har hatt. Sjekk også om barnet har en privat barneforsikring. Den betaler etter avtalen uansett skyld. Mer om hvilke utgifter som kan kreves, står i dekket utgifter etter personskade.
Kort oppsummert
- Er barnet skadet i gymtimen, har skolen ansvar når opplegget, tilsynet eller utstyret ikke var forsvarlig.
- Vanlige uhell i en godt planlagt time gir sjelden krav mot skolen.
- Kommunen svarer for lærernes feil og for mangler ved gymsal og apparater.
- NAV dekker behandling etter reglene om yrkesskade uansett skyld, og skaden må meldes innen ett år.
- Barn under 10 år får ikke erstatningen satt ned for egen skyld.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.