Hva skjer med varig fosterhjem når barnet fyller 18?
Vedtaket om varig fosterhjem gjelder ikke lenger når barnet fyller 18 år, fordi barnevernsloven bare gjelder barn under 18. Ungdommen bestemmer da selv hvor hun vil bo. Hun kan bli boende i fosterhjemmet som et ettervernstiltak hvis hun samtykker og har behov for det, og tiltaket kan vare til hun fyller 25. Fosterforeldrene blir ikke foreldre i rettslig forstand, men de kan søke om voksenadopsjon.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor vedtaket om varig fosterhjem faller bort ved 18 år
Barnevernsloven gjelder for barn under 18 år. Det står i § 1-2. Vedtak om omsorgsovertakelse og om varig opphold i fosterhjem etter § 5-12 bygger på denne loven, og de gjelder derfor ikke lenger når barnet blir myndig.
Fra 18 år er ungdommen voksen. Ingen har lenger foreldreansvar eller omsorgsansvar for henne. Hun bestemmer selv hvor hun skal bo, hvem hun skal ha kontakt med og hva slags hjelp hun vil ta imot.
Det er det samme som skjer med et vanlig fosterhjemsvedtak. Varig fosterhjem er ikke et sterkere bånd på det punktet. Forskjellen ligger i årene før 18: barnet har hatt større ro, og foreldrene har hatt begrenset adgang til å kreve saken endret.
Ettervern: å bli boende i fosterhjemmet etter 18
Barnevernsloven § 3-6 sier at tiltak som er satt i gang før ungdommen fylte 18, skal videreføres eller erstattes av andre tiltak når ungdommen samtykker og har behov for hjelp til en god overgang til voksenlivet. Det kalles ettervern.
Et fosterhjem kan altså fortsette som et ettervernstiltak. Ordningen er frivillig for ungdommen, og den bygger nå på hennes eget samtykke, ikke på et vedtak fra nemnda. Tiltak kan gis til hun fyller 25 år.
Barnevernstjenesten skal ta kontakt med ungdommen i god tid før 18-årsdagen for å vurdere om tiltak skal videreføres. Avgjørelsen er et enkeltvedtak, som kan påklages til statsforvalteren. Siden 2026 er det barnevernstjenesten i kommunen som sist satte inn tiltak før 18, som har ansvaret.
Fosterforeldrene har ingen plikt til å fortsette. Ettervernet må derfor avtales mellom ungdommen, fosterforeldrene og barnevernstjenesten.
Sier ungdommen nei til ettervern ved 18, er ikke døren lukket. Loven sier at tiltak kan settes i gang selv om ungdommen har vært uten tiltak en periode, så lenge hun er under 25 og hadde tiltak før 18. Hun kan altså be om hjelp senere hvis behovet oppstår.
Ettervern trenger heller ikke være fosterhjem. Det kan være egen bolig med oppfølging, hjelp til utdanning og arbeid, eller økonomisk støtte. Barnevernstjenesten skal vurdere hva ungdommen trenger, ikke bare forlenge det som var. Planen skal endres når behovene endrer seg.
Hva som skjer med samvær og kontakt med foreldrene
Samværsvedtaket i saken om varig fosterhjem faller også bort ved 18. Ungdommen velger selv om, når og hvor ofte hun vil treffe de biologiske foreldrene. Foreldrene kan ikke kreve samvær, og barnevernet kan ikke lenger begrense kontakten.
For mange er dette en stor overgang. Noen ønsker mer kontakt med foreldrene når de blir voksne, andre mindre. Barnevernstjenesten skal som en del av oppfølgingen etter § 8-5 lage en plan for tiltakene og hjelpe ungdommen med kontakt til andre hjelpeinstanser hvis hun ønsker det.
Voksenadopsjon når fosterbarnet har fylt 18
Varig fosterhjem gjør ikke fosterforeldrene til foreldre i lovens forstand. Fosterbarnet arver ikke etter dem etter loven, og de har ingen rettslig stilling som familie.
Ønsker begge parter et varig rettslig bånd, kan fosterforeldrene søke om voksenadopsjon etter adopsjonsloven § 16. Vilkårene er at det må være klart sannsynlig at adopsjonen blir til beste for den som adopteres, og at søkeren som hovedregel har oppfostret vedkommende i minst seks år. I vurderingen legges det særlig vekt på tilknytningen mellom dem og den familietilknytningen som faller bort.
Søknaden går til adopsjonsmyndigheten (Bufetat). Barneverns- og helsenemnda har ingen rolle her, fordi barnevernsloven ikke lenger gjelder. Den voksne må selv ønske adopsjonen.
Malin fyller 18 i varig fosterhjem
Malin kom i fosterhjem hos Gunn og Bjørn da hun var fem. Da hun var 14, vedtok nemnda varig opphold i fosterhjem, og hun samtykket selv. Hun hadde samvær med faren fire ganger i året.
Et halvt år før Malin fyller 18, har barnevernstjenesten et møte med henne. Hun går på videregående og vil bo hos Gunn og Bjørn til hun er ferdig. Barnevernstjenesten vedtar at fosterhjemmet fortsetter som ettervern, og lager en plan sammen med henne.
Etter 18-årsdagen avtaler Malin selv å treffe faren oftere, fordi hun nå vil bli bedre kjent med ham. Når hun er 20, flytter hun for å studere. Ettervernet fortsetter i form av økonomisk støtte og oppfølging fra kontaktpersonen.
Gunn og Bjørn har vært fosterforeldre for Malin i over seks år. Når hun er 22, søker de om voksenadopsjon, og Malin samtykker. Bufetat vurderer søknaden etter adopsjonsloven. Blir den innvilget, får Malin samme stilling som deres egne barn, også når det gjelder arv. Det rettslige båndet til faren faller samtidig bort, selv om Malin kan fortsette å treffe ham som før.
Kort oppsummert
- Varig fosterhjem gjelder ikke lenger når barnet fyller 18 år, fordi barnevernsloven gjelder barn.
- Ungdommen kan bli boende i fosterhjemmet som ettervern hvis hun samtykker og har behov for det.
- Ettervern kan vare til 25 år, og barnevernstjenesten skal ta kontakt i god tid før 18.
- Samværsvedtaket faller bort, og ungdommen bestemmer selv kontakten med foreldrene.
- Fosterforeldre kan søke om voksenadopsjon hvis de har oppfostret ungdommen i minst seks år.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.