Hva skjer med ungdom som raner andre ungdommer?
Ungdomsran, altså at ungdom raner andre ungdommer, kan straffes som ran etter straffeloven § 327 hvis gjerningspersonen er fylt 15 år. Er gjerningspersonen under 18, kan det bare idømmes ubetinget fengsel når det er særlig påkrevd. I stedet kan retten idømme ungdomsstraff, en reaksjon i frihet med tett oppfølging. Gjerningspersoner under 15 år kan ikke straffes, men saken kan likevel ha følger.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Ungdomsran er ran
Loven har ikke et eget straffebud for ungdomsran. Når en 16-åring tar jakka eller mobilen fra en annen med vold eller trusler om vold, er det ran etter § 327. Straffen for ran er fengsel inntil seks år. Det som skiller ungdomssaker fra saker mot voksne, er hvordan straffen utmåles og hva slags reaksjon som velges.
Typiske saker er at flere står rundt én, krever at han gir fra seg jakke, sko eller telefon, og truer eller slår hvis han nøler. Alle som deltar aktivt, kan straffes for ran, selv om det bare var én som tok tingen.
Under 15 år: ikke straffbart, men heller ikke uten følger
Den som er under 15 år på handlingstidspunktet, er ikke strafferettslig ansvarlig, jf. straffeloven § 20. Han kan altså ikke dømmes til noen straff. Politiet har likevel plikt til å etterforske når en mulig lovbryter er mellom 12 og 15 år, etter straffeprosessloven § 224 annet ledd, innenfor rammene Riksadvokaten har gitt. Barnevernet og foreldrene kan bli koblet inn, og saken kan føre til tiltak utenfor strafferetten. Les mer i Under 15 og tatt av politiet.
15 til 17 år: fengsel er unntaket
For den som var under 18 år på handlingstidspunktet, kan det bare idømmes ubetinget fengsel når det er særlig påkrevd, og straffen kan ikke overstige 15 år, jf. straffeloven § 33. Ved grovt ran kan det være aktuelt, for eksempel når det er brukt kniv eller offeret er alvorlig skadet. Ved et vanlig ungdomsran er det flere alternativer, blant dem betinget fengsel og ungdomsstraff.
Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging
Etter straffeloven § 52 a kan ungdomsstraff idømmes i stedet for fengsel når lovbryteren var under 18 år, reaksjonen anses som egnet, han bor i Norge og hensynet til straffens formål ikke med tyngde taler mot en reaksjon i frihet. Lovbryteren har rett til å medvirke i vurderingen av om ungdomsstraff er egnet.
Ungdomsstraffen fastsettes av domstolen. Gjennomføringstiden er fra 120 dager til to år, og kan i tyngre saker være inntil tre år. Et team rundt ungdommen lager en ungdomsplan i et ungdomsplanmøte. Planen kan blant annet omfatte krav om skole eller arbeid, ruskontroll og møter med fornærmede. Bryter ungdommen vilkårene, får det følger, og i verste fall kan fengselsstraffen bli gjennomført.
Ungdomsoppfølging er en lettere variant som påtalemyndigheten kan beslutte uten at det blir rettssak. Gjennomføringstiden er fra 120 dager til ett år, og den krever samtykke fra ungdommen og vergene. Forskjellen mellom de to er forklart i Ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging.
Den som er siktet og den som ble ranet
Er ungdommen under 18 år og saken kan ende med ubetinget fengsel, samfunnsstraff eller ungdomsstraff, skal han ha forsvarer. Han trenger ikke bestille en selv, retten oppnevner. Foreldrene eller vergene er med i prosessen, og i ungdomsoppfølging må de samtykke.
Den som ble ranet, er fornærmet i saken. Hun har rett til å forklare seg, kan kreve erstatning, og kan få tilbud om å møte ungdommen i konfliktrådet i et eget gjenopprettende møte. Det er frivillig for fornærmede å delta. Er hun også under 18 år, deltar foreldrene eller en verge på hennes vegne i de fleste avgjørelser. Les mer i Konfliktråd som fornærmet – bør jeg møte gjerningspersonen?.
Foreldre og erstatning
Barn og ungdom under 18 år kan pålegges å erstatte skade de volder, i den grad det er rimelig etter alder, utvikling, adferd og økonomisk evne (skadeserstatningsloven § 1-1). Foreldre svarer for skade barnet voldte hvis de har latt det mangle på tilsyn, og uansett egen skyld med inntil 5 000 kroner per skadevolding for barn som bor hos dem (§ 1-2). Erstatningskravet kan fremmes i selve straffesaken.
Aleksander, Mira og telefonen ved holdeplassen
Aleksander er 16 år. Sammen med to venner stopper han Mira, 15 år, ved en holdeplass. Han holder henne fast i jakka og sier at hun må gi fra seg telefonen, ellers skal hun få juling. Mira gir den fra seg. Telefonen er verdt 5 000 kroner.
Aleksander kan straffes for ran. At han er under 18, betyr at fengsel ikke er første valg. Påtalemyndigheten kan velge ungdomsoppfølging eller ta ut tiltale med påstand om ungdomsstraff. Mira kan kreve erstatning for telefonen og oppreisning for krenkelsen. Er han uten inntekt, vil foreldrene kunne kreves for inntil 5 000 kroner, forutsatt at de bor sammen med ham.
Kort oppsummert
- Ungdomsran er ran etter straffeloven § 327. Loven har ikke et eget straffebud for det.
- Under 15 år er ingen strafferettslig ansvarlig, men politiet kan etterforske, og barnevernet kan komme inn.
- For ungdom under 18 er ubetinget fengsel unntaket, og straffen kan ikke overstige 15 år.
- Ungdomsstraff etter § 52 a er en reaksjon i frihet med tett oppfølging, i stedet for fengsel.
- Barnet og foreldrene kan bli erstatningsansvarlige, foreldrene med inntil 5 000 kroner uavhengig av egen skyld.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.