Hva skjer hvis vi som eier en hest sammen blir uenige?

Først: hva sier avtalen mellom dere?

Sameigeloven gjelder når flere eier noe sammen slik at hver har en andel. Men loven sier selv at den bare gjelder så langt ikke noe annet følger av avtale eller særlige forhold (§ 1). Har dere skrevet en kjøpsavtale eller en sameieavtale om hesten, er det den som gjelder først. Der kan dere ha avtalt hvem som bestemmer over veterinær, hvem som har hesten når, hva som skjer hvis en vil ut, og hvordan hesten verdsettes.

Mangler avtalen, regnes dere som eiere med like store andeler, med mindre noe annet er klart (§ 2).

Sameie i hest: slik avgjøres det når dere er uenige om bruk og kostnader

Hver sameier har rett til å bruke hesten til det den er ment for, altså å ri og stelle den (§ 3). Dere kan treffe vedtak om hvordan hesten skal brukes og drives, men et flertall må mene det. Flertall betyr de som har mer enn halvparten av andelene. Halvparten er nok når mindre enn halvparten stemmer imot. Står det helt likt, avgjøres saken ved loddtrekning (§ 7).

Flertallet kan likevel ikke bestemme hva som helst. Vedtaket kan ikke gå ut på urimelig kostnad, og det kan ikke gå ut på å selge hele hesten eller leie den bort for mer enn ti år (§ 4). Skades en sameier av et vedtak, kan han kreve erstatning.

Kostnadene fordeles etter andeler. Faste og nødvendige utgifter som stall, fôr, skoing og forsikring bærer dere i forhold til eierandelen, og felles inntekter, for eksempel ved utleie, deles etter andeler (§ 9). Hver sameier skal også sørge for at hesten holdes forsvarlig ved like. En sameier kan på egen hånd gjøre det som trengs for å berge hesten fra skade, for eksempel kalle på veterinær, men skal først rådføre seg med de andre hvis det kan gjøres uten forsinkelse og uten særlig kostnad (§ 8). Uansett er hestens velferd et ansvar etter dyrevelferdsloven § 24, selv om dere er uenige.

Kan en sameier kreve at hesten selges?

Ja. Etter sameigeloven § 15 har hver sameier rett til å få sameiet oppløst etter varsel med rimelig frist. Loven krever ikke at uenigheten er varig eller alvorlig. Retten kan avtales bort eller begrenses i en sameieavtale.

Kan ikke tingen deles uten skade, og det kan en hest ikke, skal den selges gjennom namsmyndighetene etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven. Under ellers like vilkår har en sameier førerett til å få sitt bud godtatt. Det betyr at den som vil beholde hesten, kan by på den, og at budet går foran et like høyt bud fra en utenforstående. Gir flere sameiere like bud, og ingen byr høyere, kan retten avgjøre hvem som får hesten, for eksempel ved loddtrekning.

Krav om tvangssalg kan fullføres uten dom hvis ingen har gjort motmæle, eller motmælet er klart grunnløst. Skal du sende varsel, gjør det skriftlig, gi en rimelig frist og beskriv at du krever sameiet oppløst.

Kan en sameier kreve å bli løst ut, eller selge sin andel?

Hver sameier kan selge hele eller deler av sin andel til hvem han vil (§ 10). Men de andre eierne har forkjøpsrett når en andel skifter eier (§ 11), slik at de kan overta andelen på de vilkårene en kjøper ville fått. Se også svaret om forkjøpsrett mellom sameiere, som gjelder bolig, men der lovens regel om forkjøp er den samme.

Misbruker en sameier hesten varig og trass i advarsler til skade for de andre, kan retten gi medeierne rett til å løse ham ut mot vederlag (§ 13). Dette er en snever regel for alvorlige tilfeller, for eksempel ved vanskjøtsel.

Kort oppsummert

• Avtalen mellom dere avgjør først, sameigeloven gjelder der avtalen er taus.
• Hverdagsspørsmål avgjøres ved flertall etter eierandeler, og ved likt antall ved loddtrekning.
• Hver sameier kan kreve sameiet oppløst etter varsel med rimelig frist, uten at uenigheten må være varig.
• Hesten selges gjennom namsmyndighetene hvis dere ikke blir enige, og en sameier har førerett til å overta ved like vilkår.
• Hesten skal ha forsvarlig stell hele tiden, også mens dere strides.