Hva skjer med bostedsavtalen når barnevernet overtar omsorgen?
Når barnevernet overtar omsorgen, får barnevernstjenesten omsorgsansvaret for barnet, og avtalen eller dommen om bosted etter barneloven får ingen praktisk betydning for hvor barnet bor mens vedtaket gjelder. Nemnda fastsetter samvær mellom barnet og begge foreldrene etter barnevernsloven (§ 7-2), uavhengig av hvem som hadde bosted. Foreldreansvaret begrenses til barnets grunnleggende personlige forhold. Samværet fastsettes i stedet av nemnda.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem bestemmer etter omsorgsovertakelsen
En avtale eller dom om bosted etter barnelova bestemmer hvor barnet skal bo fast når foreldrene bor hver for seg. Etter barnelova § 36 kan foreldrene avtale at barnet skal bo fast hos begge eller hos én av dem. Er de uenige, må retten avgjøre det.
Etter et vedtak om omsorgsovertakelse er situasjonen en annen. Barnevernsloven § 5-4 sier at barnevernstjenesten har omsorgsansvaret for barnet. Den skal gi barnet forsvarlig omsorg og ta avgjørelser på vegne av barnet. Fosterforeldrene eller institusjonen utøver omsorgen på vegne av barnevernstjenesten.
Det betyr at det ikke lenger er foreldrene som avgjør hvor barnet bor. Det er vedtaket om omsorgsovertakelse, og beslutninger om valg av fosterhjem eller institusjon, som gjelder. Loven sier ikke uttrykkelig at bostedsavtalen eller dommen oppheves, men den får ingen betydning for hvor barnet faktisk bor så lenge omsorgsovertakelsen varer.
Hva som er igjen av foreldreansvaret
Foreldrene beholder foreldreansvaret, men det er begrenset. Etter § 5-4 tredje ledd gjelder det avgjørelser om barnets grunnleggende personlige forhold, som valg av type skole, endring av navn, samtykke til adopsjon og inn- og utmelding i tros- og livssynssamfunn. Alt det daglige og praktiske hører til barnevernstjenesten.
Det som teller overfor barnevernet er at du er forelder, ikke hvem som hadde bosted. Barnevernstjenesten skal alltid vurdere om hver av foreldrene er part i saken, også når de ikke bor sammen (§ 12-2).
Samvær er noe nytt
Samværet fastsettes nå etter barnevernsloven, ikke etter avtalen eller dommen etter barnelova. Når det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse, skal barneverns- og helsenemnda fastsette samvær mellom barnet og foreldrene (barnevernsloven § 7-2). Nemnda kan sette vilkår, herunder at det skal føres tilsyn under samværet.
Utgangspunktet er at barn og foreldre har rett til samvær og kontakt med hverandre, hvis ikke noe annet er bestemt (§ 7-1). Nemnda skal gjøre en konkret vurdering. Det legges blant annet vekt på barnets behov for beskyttelse, barnets utvikling og mulighetene for å opprettholde og styrke båndene. Samværet skal være til barnets beste. Bare når det foreligger sterke og spesielle grunner, kan nemnda bestemme at samværet skal begrenses sterkt eller falle helt bort.
Den som før hadde bosted, har ikke lenger det. Begge foreldrene får samvær etter nemndas vedtak, og omfanget kan bli mindre enn før. Hvor langt samværet begrenses, behandles i Hvor langt kan barnevernet begrense samvær med foreldre?.
Når den andre forelderen er uenig
Hvis du og den andre forelderen er uenige om omsorgsovertakelsen, er dere hver for dere parter i saken. Dere kan ha ulike standpunkter. Den ene kan akseptere vedtaket, mens den andre klager. Det er ikke slik at hvem som hadde bostedet, avgjør hvem som kan kreve at saken behandles på nytt.
Vil du at barnet skal flytte tilbake til deg, må du kreve at nemnda opphever omsorgsovertakelsen. Etter § 5-7 kan nemnda oppheve vedtaket når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg, med mindre barnet er blitt så knyttet til miljøet der det er at flytting kan føre til alvorlige problemer. Partene kan ikke kreve at nemnda behandler en slik sak de første tolv månedene etter en endelig eller rettskraftig avgjørelse. Samværet har en egen sperrefrist på 18 måneder (§ 7-4), men også her kan vesentlige endringer åpne for tidligere behandling. Barnevernstjenesten skal likevel legge til rette for at foreldrene kan få tilbake omsorgen, hvis hensynet til barnet ikke taler mot det (§ 8-3).
Hva skjer med avtalen hvis barnet kommer hjem
Loven sier ikke hvordan en gammel bostedsavtale eller dom forholder seg til en tilbakeføring. Hvem barnet skal bo fast hos etter en tilbakeføring, kan måtte avklares mellom foreldrene, eller av retten etter barnelova hvis de er uenige. Det er et eget spørsmål som må vurderes når det blir aktuelt.
Henrik og Marte
Henrik Moen og Marte Aas har sønnen Elias (7). Etter bruddet har Elias fast bosted hos Henrik og samvær hver andre helg hos Marte, etter en avtale de har skrevet under. I februar fatter nemnda i Trondheim vedtak om omsorgsovertakelse, fordi Elias har vært utsatt for alvorlige mangler i omsorgen hos faren.
Fra vedtaket er iverksatt, har barnevernstjenesten omsorgsansvaret. Elias flytter til et fosterhjem. Nemnda fastsetter samvær i vedtaket: to timer hver andre uke for hver av dem, med tilsyn. Marte får ikke «flere helger» bare fordi hun ikke var den Elias bodde hos. Hun må følge nemndas vedtak, akkurat som Henrik. Etter tolv måneder kan de kreve at nemnda vurderer å oppheve omsorgsovertakelsen, og etter 18 måneder kan de kreve ny vurdering av samværet, med mindre det er vesentlige endringer som gjør at det kan skje tidligere.
Kort oppsummert
- Etter omsorgsovertakelse har barnevernstjenesten omsorgsansvaret (§ 5-4). Avtalen eller dommen om bosted får ingen praktisk betydning.
- Foreldreansvaret er begrenset til barnets grunnleggende personlige forhold.
- Nemnda fastsetter samvær for begge foreldre etter § 7-2, uavhengig av hvem som hadde bosted.
- Vil du ha barnet hjem, må du kreve oppheving etter § 5-7. Sperrefristen er tolv måneder.
- Loven sier ikke hva som skjer med den gamle avtalen ved tilbakeføring. Det avklares da.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.