Hva skjer når et barn rømmer fra barnevernsinstitusjon?
Når et barn rømmer fra barnevernsinstitusjon, skal institusjonen først prøve å bringe barnet frivillig tilbake, om mulig i samarbeid med foreldre og barnevernstjenesten. Bare hvis barnet bor der etter et tvangsvedtak, kan lederen av barnevernstjenesten kreve bistand fra politiet til å hente barnet mot dens vilje, og bare hvis det er nødvendig. Barn som bor der frivillig, kan ikke hentes med politi.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Først prøver institusjonen frivillig tilbakeføring
Når et barn forlater en barnevernsinstitusjon uten tillatelse, eller ikke kommer tilbake etter et fravær, er første trinn etter barnevernsloven § 10-14 at institusjonen skal prøve å få barnet tilbake frivillig. Det kan være å ringe, å sende melding, å oppsøke steder barnet pleier å være eller å be en pårørende hjelpe. Tilbakeføringen skal om mulig skje i samarbeid med foreldre og barnevernstjenesten.
Departementet kan gi forskrift om varsling av barnevernstjeneste og politi, og om samarbeid med andre instanser ved fravær. Detaljene om hvem som skal varsles og når, står der. Loven selv sier ikke hvor lenge barnet kan være borte før noen må varsles.
Når politiet kan hente barnet
Er frivillig tilbakeføring ikke mulig, kan det i noen tilfeller brukes politi. Vilkårene er strenge:
- Barnets opphold må bygge på et vedtak der loven gir adgang til tilbakeføring. Det gjelder akuttvedtak (§§ 4-2, 4-4 og 4-5), omsorgsovertakelse (§ 5-1), tvangsopphold (§ 6-2) og vedtak ved fare for menneskehandel (§ 6-6).
- Det må være nødvendig.
- Det er barnevernstjenestens leder som krever politibistand, ikke institusjonen selv. Adgangen til å kreve politibistand følger av § 12-10.
Opphold etter samtykke i § 6-1 står ikke på listen. Barn som bor der frivillig, kan derfor ikke hentes med politi.
Tilbakehold etter frivillig opphold
Reglene for frivillig opphold har en egen mekanisme. Institusjonen kan sette som vilkår for oppholdet at barnet kan holdes tilbake i inntil tre uker fra innflytting. Hvis oppholdet er ment å gi behandling eller opplæring i minst tre måneder, kan det også settes som vilkår at barnet kan holdes tilbake i inntil tre uker etter at samtykket uttrykkelig er trukket tilbake.
Forlater barnet institusjonen uten tillatelse og blir brakt tilbake innen tre uker, kan hun holdes tilbake i tre uker fra det tidspunktet hun kom tilbake.Adgangen henger sammen med vilkårene for oppholdet etter § 6-1.
Altså: det finnes ingen rett til å hente et barn med politi som bor frivillig, men det finnes en kort adgang til å holde barnet igjen hvis hun kommer tilbake.
Hva institusjonen og kommunen gjør mens barnet er borte
Institusjonen har fortsatt ansvar for barnets omsorg og beskyttelse etter § 10-1, også når barnet er borte. Barnevernstjenesten i omsorgskommunen har ansvar for å følge opp barnet på institusjonen, og skal ta del i arbeidet med å få barnet tilbake. Foreldrene skal om mulig inkluderes.
Når det er truffet vedtak om opphold på grunn av fare for menneskehandel (§ 6-6), skal institusjonen sette i verk beskyttelsestiltakene nemnda har bestemt for å hindre at barnet får kontakt med personer som kan utnytte barnet. Politiet kan her bistå ved tilbakeføring, siden § 6-6 står på listen i § 10-14.
Protokoll, klage og hva som ellers skjer
Tilbakeføring mot barnets vilje etter § 10-14 annet ledd skal protokollføres. Protokollen sendes til barnevernstjenesten og statsforvalteren. Etter § 10-16 kan barnet og foreldrene klage direkte til statsforvalteren. Institusjonen skal informere om klageretten og hjelpe barnet med å skrive klagen hvis hun ønsker det.
Barnevernsloven har ingen straff for å rømme. Konsekvensene er knyttet til selve plasseringen. Barnevernstjenesten skal følge med på hvordan barnet har det og vurdere om tiltaket fungerer eller om det trengs andre tiltak.
Selma på 15 år
Selma er 15 og bor på en institusjon etter at nemnda har vedtatt tvangsopphold i seks måneder. En fredag kveld går hun ut og kommer ikke tilbake. Institusjonen ringer henne flere ganger uten å få svar og kontakter foreldrene og barnevernstjenesten. Moren sier at Selma har skrevet til henne fra en venns leilighet.
Moren og en ansatt kjører dit på lørdag og snakker med henne. Selma går med på å bli med tilbake. Det er frivillig tilbakeføring, og det trengs ikke politi.
Hadde Selma nektet, kunne lederen av barnevernstjenesten kreve politibistand, siden hun bor der etter et vedtak etter § 6-2. Politiet hadde da kunnet hente henne. Institusjonen måtte protokollføre at hun ble brakt tilbake mot sin vilje.
Hvis Selma i stedet hadde bodd der etter eget samtykke etter § 6-1, ville politi ikke vært et alternativ. Hadde hun kommet tilbake, kunne institusjonen holdt henne igjen i inntil tre uker, hvis vilkårene for oppholdet ga adgang til det.
Kort oppsummert
- Når et barn rømmer fra barnevernsinstitusjon, skal institusjonen først prøve å få barnet frivillig tilbake, helst sammen med foreldre og barnevernstjenesten.
- Politi kan brukes bare ved visse vedtak, som tvangsopphold etter § 6-2 og akuttvedtak, og bare hvis det er nødvendig.
- Det er lederen av barnevernstjenesten som krever politibistand, ikke institusjonen.
- Barn som bor frivillig etter § 6-1, kan ikke hentes med politi, men kan holdes igjen i inntil tre uker hvis vilkårene for oppholdet gir adgang til det.
- Tilbakeføring mot barnets vilje skal protokollføres og kan påklages til statsforvalteren.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.