Ektefellen søkte skilsmisse i hjemlandet sitt – gjelder den i Norge?
Er en utenlandsk skilsmisse gyldig Norge? Det var spørsmålet Espen satt med da papirene fra domstolen i São Paulo endelig kom i posten, lenge etter at kona hadde reist hjem og ordnet alt der på egen hånd. Svaret er som regel ja: en skilsmisse som er gyldig avsagt i et annet land, blir normalt anerkjent her uten videre. Det som kan skape tvil, er saker der fremgangsmåten i det andre landet var svært forskjellig fra den norske, for eksempel en rent religiøs eller ensidig administrativ ordning uten reell mulighet for den andre parten til å uttale seg.
Hovedregelen: utenlandsk skilsmisse gyldig Norge uten ny sak
Espen og kona hadde vært gift i seks år da hun reiste hjem til Brasil for det han trodde var et lengre familiebesøk. Tre måneder senere fikk han et brev med informasjon om at skilsmissen allerede var et faktum der. Sjokket handlet mest om hvor lite han hadde blitt involvert, men juridisk sett endret ikke det nødvendigvis noe: er en skilsmisse gyldig etter reglene i landet der den ble avsagt, anerkjennes den som hovedregel også her, uten at noen norsk domstol må behandle saken på nytt. Dette gjelder uansett om skilsmissen kom fra en domstol, et departement eller en annen offentlig myndighet, så lenge prosessen var reell og begge parter hadde en reell mulighet til å bli hørt underveis.
Statsforvalteren avgjør tvilstilfellene
Er du usikker på om en utenlandsk skilsmisse teller her, er det Statsforvalteren som tar stilling til spørsmålet, gjerne fordi du selv ønsker å gifte deg på nytt eller trenger det bekreftet overfor NAV eller Folkeregisteret. Samme myndighet vurderer for øvrig den motsatte problemstillingen også, altså om selve vielsen i sin tid var gyldig, så denne typen saker havner ofte på samme saksbehandlerbord uansett hvilken retning spørsmålet går. Espen sendte inn papirene fra den brasilianske domstolen sammen med en oversettelse, og fikk saken vurdert i løpet av noen uker. Er dokumentasjonen komplett og prosessen i det andre landet ikke skiller seg vesentlig fra det norske systemet, er dette som regel en formalitet mer enn en reell prøving av selve skilsmissegrunnen. Det Statsforvalteren ser på, er om skilsmissen faktisk er endelig og gyldig der den ble avsagt, ikke om den ville blitt avgjort likt av en norsk domstol.
Når anerkjennelse butter imot – rent religiøse eller ensidige former
Problemene dukker opp når skilsmissen i det andre landet skjedde på en måte som avviker sterkt fra norske rettsprinsipper, for eksempel en rent religiøs skilsmisseform uten noen offentlig myndighet involvert, eller en ensidig erklæring fra den ene parten uten at den andre fikk mulighet til å uttale seg. I slike tilfeller kan Statsforvalteren komme til at skilsmissen ikke kan anerkjennes direkte, og du må i stedet søke skilsmisse på nytt her, ofte gjennom den vanlige norske prosessen med separasjon eller den toårige samlivsbruddregelen. Espen slapp denne komplikasjonen, siden den brasilianske domstolsprosessen var offentlig og formelt gjennomført selv om han i praksis fikk lite informasjon underveis fra kona sin side. Hadde skilsmissen i stedet vært en ren administrativ registrering uten noen form for varsel til ham, kunne konklusjonen fort blitt en annen, og han ville måttet starte en vanlig skilsmissesak her fra bunnen for at bruddet skulle telle formelt overfor norske myndigheter.
Følelsen av å bli forbigått er noe Espen fortsatt sitter med, selv om han juridisk sett endte opp der loven uansett ville plassert ham. Det er verdt å skille mellom det følelsesmessige ved å bli varslet så sent, og det rent juridiske spørsmålet om gyldighet, for det er bare det siste Statsforvalteren tar stilling til når saken din havner på deres bord.
Dokumentene du trenger for å få den registrert her
Du trenger som et minimum selve skilsmissedokumentet fra det utenlandske organet, helst med en bekreftelse på at avgjørelsen er endelig og ikke lenger kan ankes. Er dokumentet ikke på et skandinavisk språk eller engelsk, må det oversettes av statsautorisert translatør før Statsforvalteren kan behandle det. Avhengig av hvilket land det gjelder, kan du også bli bedt om en apostille eller en legalisert kopi som bekrefter at dokumentet faktisk stammer fra riktig myndighet. Har du giftet deg på nytt i mellomtiden uten å ha fått den utenlandske skilsmissen formelt godkjent her først, kan det skape et helt eget sett problemer som er langt mer krevende å rydde opp i enn å bare vente på godkjenningen først. Samme logikk om anerkjennelse gjelder for øvrig andre veien: er det en norsk skilsmisse som skal telle i hjemlandet til den andre parten, må vedkommende ofte gjennom en tilsvarende registrering der.
Espen brukte til slutt drøye to måneder på å få den brasilianske skilsmissen formelt anerkjent hos Statsforvalteren, mens selve behandlingstiden hos dem bare utgjorde en brøkdel av det. Resten gikk med til å spore opp en oversetter med riktig godkjenning og til å få domstolen i São Paulo til å sende en ny, stemplet kopi da den første forsvant på veien med posten.
Kort oppsummert
- En utenlandsk skilsmisse gyldig Norge er hovedregelen, så lenge prosessen i det andre landet var reell og formell.
- Statsforvalteren avgjør om en konkret utenlandsk skilsmisse skal anerkjennes her, basert på dokumentasjonen du sender inn.
- Rent religiøse eller ensidige skilsmisseformer uten offentlig myndighet kan bli avvist, og da må saken behandles på nytt her.
- Skilsmissedokumentet må som regel oversettes, og noen land krever i tillegg apostille eller legalisering før det godtas.