Kan Skatteetaten trekke restskatten direkte fra lønnen min?

Ja, trekk i lønn kan besluttes uten namsmannen

En vanlig kreditor må ha tvangsgrunnlag, for eksempel en dom, og gå til namsmannen for å få trekk i lønnen din. Skattekrav har tvangsgrunnlag fra første stund: skattebetalingsloven § 1-4 sier at skatte- og avgiftskrav er tvangsgrunnlag for utlegg. Etter innkrevingsloven § 23 kan innkrevingsmyndigheten selv beslutte utlegg for krav den har til innkreving og som det finnes tvangsgrunnlag for. Beslutningen kan gå ut på utleggspant, på at kravet skal dekkes ved utleggstrekk, eller at innkrevingsforsøket avsluttes uten utlegg.

Trekk i lønn for restskatt er altså ikke en sak for namsmannen. Innkrevingsmyndigheten skriver selv ut beslutningen og sender den til arbeidsgiveren din.

Slik går det til: varsel og beslutning

Før beslutningen tas, skal du ha et varsel (innkrevingsloven § 25). Fristen til å uttale seg ligger minst tre uker fram i tid fra varselet ble sendt. Varselet skal gi deg det du trenger for å ivareta dine interesser. Ved trekk i lønn skal du få vite hvilke opplysninger myndigheten har om inntekten din og forskuddstrekket i den, hvilke livsoppholdssatser som gjelder for deg og husstanden din, og hvilke utgifter til et rimelig livsopphold den kjenner til eller har stipulert (innkrevingsforskriften § 25-1). Myndigheten legger disse opplysningene til grunn med mindre du sannsynliggjør noe annet.

Varsel kan unnlates i to tilfeller: du har ikke kjent adresse, eller utlegget ville bli vesentlig vanskeliggjort om du ble varslet (§ 25 tredje ledd). Da blir gebyret høyere.

Beslutningen skal begrunnes. Den skal ha en nøyaktig beregning av kravet med renter og kostnader, si hvem som er trekkpliktig, og fastsette trekkets størrelse (§ 26). Du får beskjed om at trekket blir registrert i Løsøreregisteret.

Hvor mye kan trekkes

Det er det som blir igjen av lønnen etter skatt og forskuddstrekk som kan trekkes, og bare den delen som overstiger det du med rimelighet trenger til underhold av deg og husstanden din (dekningsloven § 2-7). Kongen kan fastsette satser for hva som regnes som rimelig underhold, og det er dem myndigheten bruker. Størrelsen på trekket avhenger derfor av lønn, husstand og utgifter.

Bestemmelsen gjelder også pensjon, uføreytelser og andre ytelser etter trygdelovgivningen. Er du selvstendig næringsdrivende, kan trekk i godtgjørelse for oppdrag tas med inntil 20 prosent av bruttogodtgjørelsen, med mindre du samtykker i mer.

For vanlige kreditorer kan trekk i lønn ikke tas dersom skyldneren gjør hva han evner for å betale og ikke begunstiger noen utilbørlig. Den begrensningen gjelder ikke for skatt og avgift, bidragskrav, erstatning etter straffbare handlinger og bøter (dekningsloven § 2-7 siste ledd, jf. § 2-8 første ledd bokstav a til d).

Arbeidsgiverens rolle

Arbeidsgiveren er trekkpliktig. Den skal trekke i samsvar med beskjeden fra innkrevingsmyndigheten og betale trekkbeløpet senest første virkedag etter at lønnen er utbetalt (innkrevingsloven § 30). Gjør den ikke det, er den ansvarlig for beløpet (§ 31). For deg betyr det at trekket har frigjørende virkning: er pengene trukket fra lønnen din, regnes det som betalt, selv om arbeidsgiveren ikke skulle betale videre (§ 34).

Trekket løper til kravet med renter og kostnader er dekket. Skifter du arbeidsgiver, kan trekket flyttes til den nye (§ 33).

Flere krav i samme trekk

Skylder du også andre penger, deltar alle kravene i samme trekk. Er trekket for lite til alle, er det en rekkefølge: bidrag, erstatning etter straffbare handlinger, bøter, skatt og avgift, og så andre krav (dekningsloven § 2-8). Skatt står altså etter bøter. Den rekkefølgen er nærmere forklart under flere kreditorer og utleggstrekk.

Dette kan du gjøre

Det beste tidspunktet å gripe inn på er ved varselet. Send inn dokumentasjon på inntekt og utgifter før fristen går ut, slik at trekket settes til en størrelse du faktisk kan leve med. Du kan også prøve å få en betalingsavtale, som innkrevingsmyndigheten kan tilby når den finner det hensiktsmessig (§ 17). Slik avtale kan avverge utlegg.

Mener du at trekket er satt for høyt eller ikke burde vært besluttet, kan du klage. Klagen følger reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16, jf. innkrevingsloven § 23 tredje ledd, og kan settes fram fra varselet er sendt. Er du varig ute av stand til å betale på grunn av særlig alvorlig sykdom, kan du søke om ettergivelse etter § 19.

Kort oppsummert

• Innkrevingsmyndigheten kan selv beslutte utleggstrekk i lønnen for et skattekrav, uten namsmannen.
• Du skal få varsel med minst tre ukers frist, og beslutningen skal begrunnes.
• Trekket kan bare tas av det som overstiger det du trenger til underhold for deg og husstanden.
• Arbeidsgiveren trekker og betaler videre, og trekket frigjør deg for beløpet.
• Du kan klage og søke betalingsavtale, og trekk i lønn for restskatt kan stoppes hvis kravet blir betalt eller ettergitt.