Når Skatteetaten ber om dokumentasjon: slik svarer du

Slik leser du brevet før du svarer

Start med å finne tre ting: hva Skatteetaten spør om, hvilket inntektsår det gjelder, og hvilken frist som står i brevet. Loven setter ikke selv en dato for svaret. Fristen er den som står i brevet, og den teller fra du får det.

Skriv ned hvilke poster i skattemeldingen brevet peker på. Står det at de vil ha dokumentasjon for et fradrag på 14 000 kroner, er det akkurat det fradraget du skal dokumentere. Du trenger ikke sende alt du har om økonomien din.

Trenger du mer tid, kan du be om utsettelse før fristen går ut. Loven gir ikke en fast rett til forlengelse, så be skriftlig og begrunn kort hvorfor. Be om det tidlig, og ikke vent til siste dag.

Hva du sender, og hvordan du setter det opp

Send kopier, og behold originalene selv. Skatteetaten kan be om at opplysningene legges fram, sammenstilles eller sendes inn, og det er nok at de får det de ber om. Det som ikke er etterspurt, hører ikke hjemme i svaret.

En ryddig måte å svare på er denne:

• et kort følgebrev som sier hva saken gjelder og hvilke poster du svarer på
• dokumentene ordnet i samme rekkefølge som spørsmålene i brevet
• to eller tre setninger om sammenhengen mellom dokumentene og tallene du har ført i skattemeldingen
• en forklaring der noe ikke er dokumentert på vanlig måte, for eksempel at kvitteringen er borte, men at kontoutskriften viser betalingen

Gjelder spørsmålet en stor post, hjelper det å legge ved en enkel oversikt med beløp, dato og hva utgiften gjaldt. En slik oversikt gjør det lettere for saksbehandleren å følge regnestykket ditt.

Hva som kan skje hvis du ikke svarer, eller svarer feil

Svarer du ikke innen fristen, kan Skatteetaten ilegge en daglig løpende tvangsmulkt for å få opplysningene fram. Samlet tvangsmulkt kan ikke overstige 50 ganger rettsgebyret. Skatteetaten kan redusere eller frafalle mulkten når det foreligger særlige grunner, og mulkten påløper ikke dersom det er umulig å oppfylle på grunn av forhold du ikke har ansvar for (§ 14-1).

Mangler grunnlaget for en forsvarlig fastsetting, kan Skatteetaten fastsette skatten ved skjønn. Skjønnet skal settes til det som framstår som riktig ut fra opplysningene i saken (§ 12-2). Har du holdt tilbake dokumentasjon, kan skjønnet gå mot deg.

Gir du uriktige eller ufullstendige opplysninger som kan føre til skattemessige fordeler, kan du få tilleggsskatt. Satsen er 20 prosent av den skattemessige fordelen, eller 10 prosent når opplysningene også er gitt av arbeidsgiver eller andre (§ 14-5). Tilleggsskatt ilegges ikke når forholdet må anses unnskyldelig (§ 14-3). Retter du feil frivillig, faller tilleggsskatten bort, men ikke hvis rettingen kan anses framkalt ved kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk (§ 14-4). Oppdager du en feil mens du samler dokumentene, bør du derfor si fra i svaret og ikke la den ligge.

Etter at du har svart

Du får normalt beskjed om utfallet. Er du uenig i en endring av skattefastsettingen, kan du klage. Klagefristen er seks uker (skatteforvaltningsloven § 13-4 første ledd). Ta vare på kopi av alt du sendte, og noter når og hvordan det ble sendt.

Kort oppsummert

• Når Skatteetaten ber om dokumentasjon, har du plikt til å svare, og fristen står i brevet.
• Send kopier av det som er etterspurt, ordnet etter postene i skattemeldingen, med en kort forklaring.
• Uteblir svaret, kan du få tvangsmulkt, og skatten kan fastsettes ved skjønn.
• Uriktige opplysninger kan gi tilleggsskatt på 20 eller 10 prosent, men feil du retter frivillig før kontrolltiltak er satt i verk, gir normalt ikke tilleggsskatt.
• Klagefristen etter en endring er seks uker.