Skadet på sykehjem eller i hjemmetjenesten: når betaler NPE?

Når pasientskadeloven gjelder i kommunen

Pasientskadeloven § 1 sier hvor loven gjelder. To deler er viktige for eldre og andre som får hjelp fra kommunen.

Den første er skader voldt i institusjon under den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Forskriften om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon regner opp hva som er institusjon. Der står blant annet sykehjem, aldershjem, kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp, institusjoner for rusmiddelavhengige og barneboliger og avlastningsboliger for barn og unge. Bor din mor på sykehjem, er hun altså dekket mens hun er der.

Den andre er skader voldt av helsepersonell som yter helsehjelp, og av personer som opptrer på vegne av dem. Det gjelder uansett hvor hjelpen gis. Hjemmesykepleien er derfor omfattet, også når hjelpen gis i en vanlig leilighet eller i en omsorgsbolig.

Loven regner opp hva slags helsehjelp som omfattes. Pleie, behandling, undersøkelse, vaksinasjon og utlevering av legemidler fra apotek står alle i listen. Det betyr at stell, forflytning, sårbehandling og utdeling av medisiner normalt er helsehjelp.

Også private sykehjem og private hjemmetjenester er omfattet, både når de leverer tjenester for kommunen og når du betaler selv. Kravet går uansett til NPE.

Skadet på sykehjem eller i hjemmetjenesten: hva som gir erstatning

Det er ikke nok at noe gikk galt mens du var på sykehjemmet. Skaden må skyldes et av forholdene i pasientskadeloven § 2. For skader i kommunen er disse mest aktuelle:

• svikt ved ytelsen av helsehjelp, selv om ingen kan lastes
• teknisk svikt ved utstyr, for eksempel en personløfter eller en seng
• smitte eller infeksjon, når den ikke i hovedsak skyldes pasientens egen tilstand

Svikt betyr at hjelpen ikke holdt det nivået pasienten med rimelighet kunne vente. Det kreves ikke at noen ansatt kan klandres personlig. Vurderingen er om tjenesten som helhet var forsvarlig. Det er dette NPE ofte kaller alminnelig god faglig standard.

Loven sier også at dårlig økonomi ikke gir ansvar hvis ressursene er fordelt forsvarlig og virksomheten ellers holder en forsvarlig standard. Lav bemanning er derfor ikke i seg selv svikt. Men lav bemanning er heller ingen unnskyldning når det kjente behovet til en pasient ikke blir fulgt opp.

Typiske skader på sykehjem og i hjemmetjenesten

Noen skader går igjen:

• Fall. Spørsmålet er om fallrisikoen var kjent, og om det ble gjort tiltak som passet pasienten.
• Feil medisin. Feil dose, feil tidspunkt, feil pasient eller en endring fra sykehuset som ikke ble fulgt.
• Trykksår. Sår som oppstår fordi pasienten ligger eller sitter for lenge i samme stilling uten å bli snudd.
• Brudd ved forflytning. For eksempel når en pasient som trenger to hjelpere, blir løftet av én.
• Forsinket legetilsyn. Når tegn på infeksjon, slag eller blødning ikke blir fanget opp eller meldt videre.
• Forbrenning. For varmt badevann eller en varmepute uten tilsyn.

Ingen av disse gir automatisk erstatning. Et fall kan skje selv når alt er gjort riktig. Spørsmålet er om det skjedde noe som ikke skulle ha skjedd, og om det førte til skade.

Hva som ikke dekkes

NPE betaler ikke for sykdomsutvikling eller vanlig aldring. Blir en pasient med demens dårligere, er det ikke en pasientskade bare fordi det skjedde på sykehjemmet.

Loven gjelder bare helsehjelp. Skillet mot ren praktisk hjelp, som vasking av boligen og innkjøp, er ikke alltid klart. Helsepersonelloven § 3 regner også handlinger med pleie- og omsorgsformål som helsehjelp når de utføres av helsepersonell. Er du usikker på om skaden skjedde under helsehjelp, send kravet til NPE og la NPE vurdere det.

Faller skaden utenfor pasientskadeloven, kan kommunen likevel ha ansvar som arbeidsgiver for ansatte som har opptrådt uaktsomt (skadeserstatningsloven § 2-1). Når kravet hører under pasientskadeloven, kan det ikke rettes mot kommunen. Det følger av pasientskadeloven § 4.

Etter § 4 erstattes heller ikke tap under 10 000 kroner, og oppreisning (erstatning for krenkelse og smerte uten økonomisk tap) gis ikke.

Hva en eldre pasient kan få

De fleste på sykehjem har ikke inntekt å tape. Erstatningen gjelder derfor oftest:

• utgifter, som egenandeler, transport, hjelpemidler og økte kostnader til tilsyn
• menerstatning, når skaden er varig og betydelig

Forskriften om menerstatning ved pasientskader regner en skade med minst 15 prosent medisinsk invaliditet som betydelig. Etter forskriften gis menerstatningen for tiden fram til statistisk forventet levealder. Den blir derfor lavere for en eldre pasient enn for en yngre med samme skade.

Dør pasienten som følge av skaden, kan pårørende ha krav på dekning av gravferdsutgifter.

Pårørendes rett til informasjon

Mange skader på sykehjem blir oppdaget av pårørende, som ofte får vite lite. Hovedregelen er at pasienten selv bestemmer hvem som skal få informasjon. Men mangler pasienten beslutningskompetanse, har både pasienten og nærmeste pårørende rett til informasjon om helsetilstanden og helsehjelpen (pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3).

Samme regel gjelder innsyn i journalen. Etter pasientens død har nærmeste pårørende rett til innsyn i journalen, om ikke særlige grunner taler mot det. Dør en pasient uventet, har nærmeste pårørende også rett til informasjon om det som skjedde.

Be om et møte med sykehjemmet eller hjemmetjenesten tidlig. Skriv ned hva som blir sagt, og hvem som var til stede. Notatet kan bli nyttig når saken senere skal beskrives for NPE.

Slik søker du NPE

Kravet skal meldes skriftlig til NPE (pasientskadeloven § 9). Det enkleste er det elektroniske skjemaet. Pasienten søker selv, eller noen søker med fullmakt eller som verge. Les mer om hvordan du søker om pasientskadeerstatning.

Beskriv hva som skjedde, når, og hvilke følger det fikk. Legg gjerne ved det du har av notater og kontakt med sykehjemmet eller hjemmetjenesten. NPE innhenter selv journalen.

Kravet foreldes som hovedregel tre år etter at skadelidte fikk eller burde fått vite om skaden og hvem som er ansvarlig, og senest etter 20 år, etter foreldelsesloven. Melding til NPE avbryter foreldelsen (§ 5).

NPE treffer vedtak med begrunnelse. Er du uenig, kan du klage til Pasientskadenemnda innen tre uker. Etter endelig vedtak i nemnda kan du gå til domstolene innen seks måneder.

En søknad til NPE handler om penger. En klage på at tjenesten ikke var god nok, handler om å få rettet opp feil og hindre nye. Den sendes til kommunen eller statsforvalteren. Du kan gjøre begge deler. Les mer om forskjellen på klage til Helsetilsynet og erstatning fra NPE.

Asbjørg og insulinet

Asbjørg (84) bor hjemme og får besøk av hjemmesykepleien to ganger daglig. Hun har diabetes og får insulin om morgenen. Etter et sykehusopphold ble insulindosen halvert. Endringen sto i epikrisen, men ble ikke lagt inn i hjemmetjenestens legemiddelliste.

Fire dager senere fant sønnen Eivind henne på gulvet. Hun hadde fått lavt blodsukker, falt og brukket hoften. Etter operasjonen klarte hun ikke lenger å gå uten rullator, og hun trengte tilsyn flere ganger daglig.

Eivind søkte NPE med fullmakt fra moren. NPE kom til at det var svikt at endringen fra sykehuset ikke ble fulgt, og at fallet skyldtes det lave blodsukkeret. Asbjørg fikk dekket utgifter til hjelpemidler, transport og egenandeler på til sammen 18 600 kroner. En spesialist vurderte den varige invaliditeten etter hoftebruddet til 15 prosent, og hun fikk menerstatning beregnet ut fra alderen.

Kort oppsummert

• Er du skadet på sykehjem eller i hjemmetjenesten, kan du få erstatning fra NPE etter pasientskadeloven.
• Loven gjelder sykehjem og andre kommunale institusjoner, og helsehjelp fra helsepersonell også i hjemmet.
• Skaden må skyldes svikt i helsehjelpen, svikt i utstyr eller infeksjon som ikke skyldes pasientens tilstand.
• Tap under 10 000 kroner dekkes ikke, og menerstatning krever varig og betydelig skade.
• Meld kravet skriftlig til NPE innen tre år, og klag til Pasientskadenemnda innen tre uker om du er uenig.