Hvem kan søke om pasientskadeerstatning?

Da Johan gikk bort etter det familien mente var en forsinket behandling på sykehuset, satt sønnen Sindre igjen med et spørsmål han ikke helt visste svaret på: kan han, som etterlatt, egentlig søke om erstatning på vegne av sin avdøde far? Eller er denne muligheten forbeholdt pasienten selv, mens vedkommende fortsatt lever?

Hovedregelen: pasienten selv

Utgangspunktet i pasientskadeloven er at det er pasienten selv som har blitt skadet, som har rett til å søke om erstatning. Det er naturlig — det er tross alt pasientens helse, arbeidsevne og livskvalitet som er rammet, og det er pasientens tap som skal erstattes. De aller fleste søknader til NPE kommer da også direkte fra den skadede personen selv.

Når pasienten ikke kan søke selv

Loven og alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper åpner for at andre kan opptre på pasientens vegne i visse situasjoner:

• Mindreårige. Er pasienten under 18 år, er det foreldre eller andre med foreldreansvar som fremmer kravet på barnets vegne.
• Pasienter uten samtykkekompetanse. Dersom pasienten på grunn av sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne ikke er i stand til å ivareta egne interesser, kan en verge eller fremtidsfullmektig søke på vedkommendes vegne.
• Fullmakt. En pasient kan også gi fullmakt til en annen person — for eksempel en ektefelle, et voksent barn, eller en advokat — til å søke og følge opp saken på sine vegne.

Dødsfall: hva skjer da?

Dette var akkurat situasjonen Sindre befant seg i. Dersom pasienten dør som følge av en pasientskade, eller dør av andre årsaker etter at skaden oppsto, kan etterlatte i visse tilfeller kreve erstatning. Det gjelder blant annet krav knyttet til gravferdsutgifter og forsørgertap — altså det økonomiske bortfallet familien opplever når en forsørger dør. Var det allerede reist en sak mens pasienten levde, kan boet eller de etterlatte som hovedregel tre inn i saken og føre den videre.

Det er viktig å skille mellom to ulike situasjoner her: enten at selve dødsfallet er en direkte følge av pasientskaden (altså at skaden var dødsårsaken), eller at pasienten hadde en pågående sak om en skade som ikke i seg selv var dødelig, men der vedkommende døde av andre årsaker før saken var ferdigbehandlet. Begge situasjoner kan være aktuelle å melde inn til NPE, og NPE vil kunne veilede om hvilke dokumenter som trengs i akkurat din situasjon.

Trenger pårørende til en levende pasient noen rolle?

Ja, i praksis er det ofte pårørende som bistår en skadet pasient med selve søknadsprosessen — særlig hvis pasienten er svekket, sliten eller rett og slett synes systemet er tungt å sette seg inn i. Dette krever normalt ikke en formell fullmakt for praktisk bistand som å fylle ut skjemaer sammen, men dersom en pårørende skal opptre som fullmektig i selve saken overfor NPE, er det ryddig å ha en skriftlig fullmakt fra pasienten.

Kan flere personer søke for samme hendelse?

I noen tilfeller, som ved fødselsskader, kan både barnet og mor ha egne, selvstendige krav dersom begge er påført skade under samme hendelsesforløp. Dette vurderes som to separate saker med hvert sitt grunnlag, selv om de stammer fra samme fødsel.

Må du være norsk statsborger eller bosatt i Norge for å søke?

Nei, statsborgerskap er i utgangspunktet ikke avgjørende. Det sentrale er hvor helsehjelpen ble ytt, ikke hvilket pass pasienten har. En turist eller en arbeidsinnvandrer som blir skadet av helsehjelp mottatt i Norge, kan i utgangspunktet søke om erstatning på samme måte som en norsk statsborger, forutsatt at behandlingen for øvrig omfattes av loven. Er du usikker på om din situasjon faller innenfor — for eksempel fordi du har flyttet fra Norge etter behandlingen, eller fordi skaden gjelder helsehjelp du fikk under et midlertidig opphold — er det beste å ta direkte kontakt med NPE og legge frem de konkrete omstendighetene, slik at de kan vurdere akkurat din sak.

Hva bør du gjøre hvis du er usikker på din rolle i en sak?

Ta gjerne direkte kontakt med NPE og forklar situasjonen — de er vant til å veilede pårørende og verger, og kan fortelle deg nøyaktig hvilken dokumentasjon som trengs i din konkrete situasjon. Er saken komplisert, for eksempel med uenighet i familien eller et dødsfall der årsakssammenhengen er uklar, kan pasient- og brukerombudet eller en advokat med erfaring fra pasientskadesaker også være til god hjelp.