Markus jobber som servitør på en restaurant. En kveld snubler han med et brett fullt av kaffekopper, og en gjest får hele innholdet over armen og pådrar seg en forbrenningsskade. Gjesten er både sint og skadet, og lurer på hvem hun egentlig skal rette kravet sitt mot — servitøren som fysisk gjorde feilen, eller restauranten han jobber for?

Kunden kan gå rett på arbeidsgiveren

Dette er kjernen i hvordan arbeidsgiveransvaret fungerer i praksis for kunder og andre utenforstående: gjesten trenger ikke saksøke eller kreve noe av Markus personlig. Hun kan rette erstatningskravet sitt direkte mot restauranten, som er arbeidsgiveren hans. Dette følger av skadeserstatningsloven § 2-1, som gjør arbeidsgiveren ansvarlig for skader en ansatt uaktsomt eller forsettlig forårsaker i tjenesten. Siden Markus åpenbart var på jobb, med et brett han bar som en del av arbeidsoppgavene sine, er det liten tvil om at skaden skjedde i anledning av tjenesten.

Hvorfor er dette en fordel for kunden?

Systemet er innrettet slik nettopp fordi det ofte ville vært både vanskeligere og mer usikkert for en skadelidt kunde å gå etter den enkelte ansatte personlig. Ansatte har som regel begrenset økonomi sammenlignet med virksomheten de jobber for, og det ville vært en dårlig løsning om en gjest som blir skadet av en tilfeldig feil, måtte innkassere et krav fra en enkeltperson uten forsikring. Ved å legge ansvaret på arbeidsgiveren, som ofte har ansvarsforsikring og bedre økonomisk evne, blir det langt mer sannsynlig at skadelidte faktisk får dekket tapet sitt.

Må kunden bevise at restauranten har gjort noe galt?

Nei, og dette er et sentralt poeng. Gjesten trenger ikke å bevise at restauranten som sådan — altså eieren, driften eller rutinene — har gjort noe kritikkverdig. Det er tilstrekkelig å vise at Markus, som ansatt, har opptrådt uaktsomt idet han mistet brettet. Ansvaret er med andre ord ikke avhengig av at virksomheten selv kan klandres for dårlige rutiner eller manglende opplæring, selv om slike forhold selvsagt også kan spille inn i vurderingen av selve uaktsomheten.

Hva om skaden skyldes noe mer alvorlig enn et rent uhell?

Samme prinsipp gjelder uansett om feilen er en enkel, unnskyldelig glipp eller noe grovere, som at en ansatt har vært uforsiktig eller ikke fulgt klare rutiner. Så lenge handlingen skjedde i anledning av tjenesten, er arbeidsgiveren ansvarlig uavhengig av hvor alvorlig uaktsomheten er — graden av skyld har normalt større betydning for om arbeidsgiveren senere kan kreve noe tilbake fra den ansatte (regress), enn for om kunden i utgangspunktet har krav på erstatning fra virksomheten.

Hva om kunden delvis er skyld i skaden selv?

Det hender at skadelidte selv har bidratt til situasjonen — kanskje gjesten satt med armen unaturlig langt ut over bordkanten, eller beveget seg brått akkurat idet Markus var i ferd med å sette fra seg brettet. Dette endrer ikke utgangspunktet om at restauranten er ansvarlig, men medvirkning fra skadelidtes side kan i visse tilfeller føre til at erstatningen settes noe ned, fordi begge parter da har bidratt til at skaden oppsto. Dette avgjøres konkret ut fra hvor mye den skadelidte selv kan sies å ha bidratt til hendelsen, og er sjelden aktuelt ved rene uhell av den typen Markus var involvert i.

Hva bør du gjøre hvis du som ansatt skader en kunde?

Vær ærlig og meld fra internt så raskt som mulig, slik at arbeidsgiveren kan varsle sitt forsikringsselskap og ta hånd om kunden på riktig måte. De fleste virksomheter som har jevnlig kundekontakt, har ansvarsforsikring nettopp med tanke på denne typen situasjoner, og en rask og ryddig håndtering er ofte det som avgjør om saken løses smidig, eller ender med unødvendig konflikt. Som ansatt trenger du normalt ikke å bekymre deg for at du selv skal måtte betale kunden direkte — det er arbeidsgiverens ansvar å håndtere kravet.

For kunden selv er rådet enkelt: dokumenter skaden så godt som mulig, be om skriftlig bekreftelse fra virksomheten på at hendelsen er registrert, og oppsøk lege dersom skaden er av en viss alvorlighetsgrad. Blir kravet avvist eller trukket i tvil av virksomheten, kan Finansklagenemnda eller en advokat med erfaring fra personskadeerstatning bistå videre.

Kort oppsummert

  • Kunder som blir skadet av en ansatts feil, kan rette erstatningskravet direkte mot arbeidsgiveren, ikke bare mot den ansatte.
  • Kunden trenger ikke bevise at virksomheten selv har gjort noe galt — det holder at den ansatte har vært uaktsom i tjenesten.
  • Dette er en viktig grunn til at virksomheter med kundekontakt normalt har ansvarsforsikring.
  • Som ansatt bør du melde fra internt raskt, slik at arbeidsgiveren kan håndtere kravet overfor kunden.