Skadet av dørvakt, vekter eller politi: hvem kan du kreve?

Hvorfor du krever arbeidsgiveren og ikke den som skadet deg

Når du er skadet av dørvakt, vekter eller politi, gjelder det samme utgangspunkt for alle tre. Skadeserstatningsloven § 2-1 sier at arbeidsgiveren svarer for skade som de ansatte volder forsettlig eller uaktsomt når de gjør jobben sin. Med arbeidsgiver menes også «det offentlige». Staten svarer derfor for politiet på samme måte som et vaktselskap svarer for vekterne sine.

Den ansatte kan i prinsippet også være ansvarlig selv. Etter § 2-3 kan ansvaret hans overfor deg likevel settes ned når det er rimelig. I praksis er det arbeidsgiveren som betaler, ofte gjennom en ansvarsforsikring.

Du trenger heller ikke vite navnet på den som skadet deg. Det holder at du kan vise at det var en ansatt som var på jobb. Arbeidsgiveren har oversikt over hvem som jobbet den kvelden, og må selv finne ut av det internt.

Ansvaret gjelder ikke alt en ansatt gjør. Går han utenfor det som er rimelig å regne med i den typen jobb, svarer ikke arbeidsgiveren. En dørvakt som oppsøker deg dagen etter for å ta hevn, handler ikke lenger i jobben.

Dørvakt: utestedet eller vaktselskapet

Her må du finne ut hvem dørvakten var ansatt hos.

• Er dørvakten ansatt på utestedet, er det utestedet som er arbeidsgiver og riktig motpart.
• Leier utestedet inn vakter fra et vaktselskap, er det vaktselskapet som er arbeidsgiver.

I det siste tilfellet kan utestedet likevel ha et eget ansvar, for eksempel hvis det har gitt vaktene instrukser om å «rydde» lokalet hardhendt. Er du usikker, sender du kravet til begge. De finner selv ut hvem som skal dekke det.

Dørvakter har ingen politimyndighet. De kan bruke makt innenfor de samme rammene som alle andre: nødverge mot et angrep og pågripelse av noen som tas på fersk gjerning. Utestedet kan også be en gjest gå, og dørvakten kan få ut en som nekter. Makten må da ikke gå lenger enn nødvendig.

Vekter: vaktselskapet

Vektere på kjøpesentre, stasjoner og arrangementer er nesten alltid ansatt i et vaktselskap. Kravet går da til vaktselskapet. Har butikken eller senteret egne ansatte som gjør vakttjeneste, er det butikken eller senteret som er arbeidsgiver.

Vaktvirksomhetsloven § 12 sier at en vekter ikke har adgang til mer fysisk makt enn alle andre har. Loven viser til reglene om nødverge og om pågripelse på fersk gjerning. Vakttjenesten skal utføres ubevæpnet.

Etter § 14 i samme lov må et vaktforetak ha en forsikring som dekker ansvaret det kan pådra seg i vaktvirksomheten. Et krav mot vaktselskapet blir derfor som regel behandlet av et forsikringsselskap.

Politiet: staten

Er du skadet av politiet, er det staten som er ansvarlig. Ansvaret bygger også her på skadeserstatningsloven § 2-1. Spørsmålet er om politiet har opptrådt slik du med rimelighet kan forvente.

Politiloven § 6 setter rammene. Politiet kan bruke makt i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig. Svakere midler skal prøves først når det er mulig, og det som brukes må stå i forhold til situasjonens alvor. Går politiet ut over dette, kan staten bli ansvarlig.

Ble du pågrepet eller siktet og senere frifunnet, eller saken ble henlagt, gjelder i tillegg egne regler i straffeprosessloven om erstatning etter strafforfølgning.

Når du ikke får erstatning

Var maktbruken lovlig og ikke større enn nødvendig, er det ingen uaktsomhet å bygge kravet på. Det gjelder også om du ble skadet. En vekter som holder fast en person som nettopp har slått noen, og bruker et rolig grep til politiet kommer, har gjort det loven tillater.

Har du selv bidratt til skaden, for eksempel ved å slå først eller rive deg løs, kan erstatningen settes ned etter skadeserstatningsloven § 5-1. Hvor mye avhenger av hvor mye din oppførsel betydde for at skaden skjedde.

Var skaden en straffbar handling som grov kroppskrenkelse eller kroppsskade, kan du i tillegg ha rett til voldsoffererstatning fra staten. Det krever at forholdet er anmeldt.

Kort oppsummert

• Er du skadet av dørvakt, vekter eller politi, krever du arbeidsgiveren: utestedet, vaktselskapet eller staten.
• Er dørvakten innleid, er vaktselskapet arbeidsgiver, men utestedet kan ha eget ansvar.
• Vektere og dørvakter har ikke mer rett til å bruke makt enn andre, og må holde seg til nødverge og pågripelse på fersk gjerning.
• Politiet kan bruke makt når det er nødvendig og forsvarlig, og staten svarer når grensen er overskredet.
• Lovlig og forholdsmessig maktbruk gir ikke erstatning, og egen medvirkning kan sette erstatningen ned.