Sjekkliste for skatten når en forelder dør

Skattemelding for dødsåret: hva boet skal levere

Når en forelder dør, blir dødsboet skattesubjekt. Ved dødsfall i inntektsåret skattlegges boet, eller en arving som har overtatt boet udelt, for sin egen og avdødes samlede inntekt i dette året (skatteloven § 2-15 første ledd). Arvingen kan likevel kreve at sin og avdødes inntekt skattlegges hver for seg.

Skattemeldingen for dødsåret skal derfor inneholde avdødes inntekt frem til dødsfallet. Det kan være lønn, pensjon, renteinntekter og eventuell leieinntekt. Dødsboet svarer også skatt til den kommunen som ville vært avdødes bostedskommune (§ 3-1 tredje ledd). Den som representerer boet, vanligvis den som har overtatt boet eller bobestyreren, leverer meldingen.

Sjekk at den forhåndsutfylte meldingen stemmer. Ofte mangler inntekt som ikke er rapportert, for eksempel utenlandske kontoer, kontantutleie eller salg av eiendeler. Samle lønns- og pensjonsoppgaver, kontoutskrifter per dødsdagen, opplysninger om gjeld og renter og eventuell utleie. Skatteetaten kan utlevere opplysninger om avdøde til avdødes ektefelle, samboer og arvinger (skatteforvaltningsloven § 3-10), så du slipper å lete i alle papirene selv.

Boet har samme plikt som avdøde hadde til å gi riktige og fullstendige opplysninger. Har avdøde utelatt noe i tidligere år, må boet rette det, og endringsmelding kan leveres senest tre år etter leveringsfristen.

Personfradrag og skattebegrensning i dødsåret

Boet får for dødsåret det samme personfradraget som avdøde ville hatt i live. Det står i § 15-4 annet ledd. For de etterfølgende årene har boet ikke personfradrag.

Dødsboet får også samme skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt som avdøde ville hatt krav på, for dødsåret (§ 17-3). Det er en regel som beskytter de med lav inntekt, og den gjelder også boet.

Var avdøde gift, og den gjenlevende ektefellen eller samboeren sitter i uskiftet bo, skattlegges vedkommende for boets formue og inntekt. Da gjelder egne regler for fordeling av inntekt og skatt mellom avdøde og gjenlevende i dødsåret.

Restskatt, tilgode og betalingsfrister

Har avdøde restskatt etter oppgjøret, er det en gjeld i boet. Den må dekkes før arven kan utdeles. Er skatten stor, kan det få betydning for hvor mye arvingene får. Har avdøde derimot et tilgode, tilfaller det boet og fordeles som resten av boet.

Betalingsfrister og rentetillegg følger skattebetalingsloven. Skatten betales normalt etter skatteoppgjøret, og rentetillegg kan komme på restskatt som ikke er betalt innen fristen.

Arvinger som overtar boet udelt, overtar også ansvaret for skatt og gjeld. Dekker ikke boet gjelden, bør arvingene undersøke mulighetene før de godtar å overta.

Hva arvingene overtar skattemessig

Arven er ikke skattepliktig inntekt for den som arver. Men en arving trer inn i den avdødes skattemessige verdier. Det følger av skatteloven § 9-7: dødsbo og enearving overtar arvelaters inngangsverdi og skatteposisjoner, og den som får eiendeler ved utlodning, overtar inngangsverdien som gjaldt for boet.

Det er ett viktig unntak for bolig og fritidsbolig. Kunne avdøde solgt boligen skattefritt på dødsfallstidspunktet, settes inngangsverdien til antatt salgsverdi på ervervstidspunktet (§ 9-7 femte ledd). Da blir det bare verdistigningen etter dødsfallet som kan gi skattepliktig gevinst hvis arvingen selger senere. Er boligen en tomt, gjelder ikke unntaket.

Det er altså den avdødes bruk av boligen som avgjør inngangsverdien. Arvingens egen bruk avgjør om en eventuell gevinst etter dødsfallet er skattefri, etter de vanlige reglene i § 9-3.

Kort oppsummert

• Dødsboet skattlegges for avdødes inntekt og sin egen i dødsåret (skatteloven § 2-15) og må levere skattemelding.
• Boet har personfradrag for dødsåret, men ikke for de neste årene.
• Restskatt er gjeld i boet, og et tilgode tilfaller boet.
• Arv er ikke skattepliktig, og arvingene overtar normalt avdødes inngangsverdier.
• Kunne avdøde solgt bolig skattefritt, settes inngangsverdien til antatt salgsverdi ved overtakelsen.