Kan jeg sies opp fordi jeg har krevd overtidsbetaling?
Nei, hovedregelen er at du ikke kan sies opp fordi du har krevd det du har krav på. Etter arbeidsmiljøloven må en oppsigelse være saklig begrunnet, og å kreve overtidsbetaling etter loven eller avtalen er ikke en saklig grunn. Hvis det egentlig er kravet som utløste oppsigelsen, er den usaklig, selv om arbeidsgiver oppgir en annen grunn. Du kan kreve forhandlinger og eventuelt gå til søksmål, men fristene er korte.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva du har krav på når du har jobbet overtid
Overtid er arbeid utover lovens grense for alminnelig arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven § 10-6 andre ledd. For overtidsarbeid skal det betales et tillegg til lønnen du har for tilsvarende arbeid i den alminnelige arbeidstiden, og tillegget skal være minst 40 prosent (elfte ledd). Arbeidsgiver og du kan skriftlig avtale at overtidstimer helt eller delvis tas ut som fri (tolvte ledd). Tariffavtalen kan gi høyere tillegg.
Hvem som har krav, hva som regnes som overtid og hvordan tillegget fungerer, er forklart i Har jeg krav på overtidsbetaling?. Husk at lønnskrav foreldes etter tre år, jf. foreldelsesloven § 2.
Hvorfor oppsigelsen blir usaklig når kravet er årsaken
Arbeidsmiljøloven § 15-7 første ledd sier at arbeidstaker ikke kan sies opp uten at det er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold. Å kreve en rett du har, er ikke et forhold ved deg som gir arbeidsgiver grunn til å si deg opp. Det er tvert imot en måte å bruke rettighetene dine på.
Arbeidsgiver kan likevel ha andre, reelle grunner til å si deg opp. Det kan være nedbemanning, svikt i arbeidsoppgavene eller alvorlige samarbeidsproblemer. Retten ser på hva som faktisk lå bak, ikke bare på det som står i oppsigelsen. Et tidsmessig sammenfall alene beviser ikke at kravet var årsaken, men det er et sterkt moment, spesielt hvis grunnen ellers virker tynn.
Det er arbeidsgiver som må kunne gjøre rede for hvorfor oppsigelsen er saklig. Du kan kreve at arbeidsgiver oppgir omstendighetene som begrunner den, etter § 15-4 tredje ledd.
Når kravet kan være varsling
Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler om kritikkverdige forhold er forbudt etter § 2 A-4. Oppsigelse og avskjed er nevnt som eksempler på gjengjeldelse. Legger du fram opplysninger som gir grunn til å tro at det har skjedd gjengjeldelse, må arbeidsgiver sannsynliggjøre at det ikke har skjedd.
Om et krav om egen overtidsbetaling er varsling, avhenger av saken. En ren uenighet om hva du skal ha for dine egne timer er ikke nødvendigvis varsling. Peker du på at arbeidstidsreglene brytes for flere ansatte, har det større preg av varsling. Vernet mot gjengjeldelse er forklart i Oppsigelse som gjengjeldelse etter klage: vernet ditt. Uansett er oppsigelsen usaklig hvis kravet er årsaken, så du trenger ikke å vinne frem på varslingsreglene.
tømreren som ba om overtid utbetalt
Eirik er tømrer og har 260 kroner i timen. I mai og juni jobbet han 14 timer overtid på en byggeplass etter at sjefen ba om det. Overtiden ble ikke utbetalt. Han skriver til sjefen at han forventer betaling med 40 prosent tillegg, altså 364 kroner per time, til sammen 5 096 kroner. Sjefen svarer at «sånn går det ikke her» og at Eirik bør tenke på om han vil bli.
Tre uker senere får Eirik en oppsigelse med omorganisering som grunn. Han vet at to andre tømrere ble ansatt like før sommeren, og at ingen av dem er sagt opp. Han ber om skriftlig begrunnelse og forklaringen på hvorfor han ble valgt ut, og skriver til fagforeningen.
Eirik har her flere ting som peker mot at kravet var den egentlige grunnen: tidspunktet, sjefens kommentar og at nyansatte beholdes. Arbeidsgiver må på sin side vise at omorganiseringen er reell og at utvelgelsen er saklig. Hvis ikke, er oppsigelsen usaklig, og Eirik kan kreve den kjent ugyldig og få erstatning.
Slik sikrer du bevis
Krev overtidsbetalingen skriftlig, helst på e-post eller i en melding, så datoen kan dokumenteres. Ta vare på timelister, vaktplaner og meldinger der sjefen ba deg jobbe ekstra. Noter hva som ble sagt i samtaler om kravet, og når. Hvis oppsigelsen kommer, legg tidslinjen ved kravet om forhandlinger. Spør tillitsvalgt eller fagforeningen tidlig, siden de ofte kjenner arbeidsgivers praksis og kan delta i forhandlingene.
Frister og hva du kan kreve
Fristene er korte:
- Krav om forhandlinger må sendes skriftlig innen to uker fra oppsigelsen fant sted (§ 17-3 andre ledd). Arbeidsgiver skal holde møte senest to uker etter at kravet er mottatt.
- Søksmålsfristen er åtte uker, regnet fra forhandlingene er avsluttet (§ 17-4 første og andre ledd). Krever du bare erstatning, er fristen seks måneder.
- For å fortsette i stillingen mens saken pågår, må du reise søksmål innen utløpet av oppsigelsesfristen og innen åtte uker, jf. § 15-11 og § 17-4 sjette ledd, eller skriftlig si fra om at søksmål vil komme.
Er oppsigelsen usaklig, skal retten etter krav fra deg kjenne den ugyldig, og du kan kreve erstatning, jf. § 15-12. Kravet om utestående overtidsbetaling består uansett hva som skjer med oppsigelsen.
Kort oppsummert
- Du kan ikke sies opp fordi du har krevd overtidsbetaling. Å kreve en rett du har, er ikke saklig grunn etter § 15-7.
- Er oppsigelsen sagt å skyldes noe annet, vurderer retten den egentlige årsaken. Tidspunktet og andre forhold teller.
- Overtid skal gi tillegg på minst 40 prosent, jf. § 10-6 elfte ledd.
- Krav om forhandlinger må sendes skriftlig innen to uker. Søksmålsfristen er normalt åtte uker.
- Krav om overtidslønnen består selv om du er sagt opp. Lønnskrav foreldes etter tre år.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.