På denne siden
På denne siden
Kjøp og klage

Kan jeg sende en kunde som ikke møtte opp til inkasso?

4 min lesetid|Inkassoloven
Kort svarJA

Ja, et avtalt gebyr for uteblivelse er et vanlig pengekrav som kan sendes til inkasso. Kunden må først ha fått et skriftlig inkassovarsel med betalingsfrist etter at kravet forfalt. Bestrider kunden at gebyret er avtalt, må kravet vurderes før inkassoselskapet kan gå videre, og et krav uten grunnlag skal ikke sendes. Du kan ikke sende kunden til inkasso for et gebyr hun aldri har godtatt.

Bygger på§ 10§ 11§ 8Inkassoloven
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Kravet må finnes før det kan sendes til inkasso

Et pengekrav kan sendes til inkasso når det er forfalt og ikke betalt. Et gebyr for uteblivelse regnes som et vanlig pengekrav hvis kunden har avtalt det. Det betyr at du først må kunne si at kunden skylder pengene. Har hun godtatt et gebyr i bestillingsløsningen eller i en skriftlig avtale, er det grunnlaget.

Har du ingen avtale om gebyr, kan du i stedet ha krav på erstatning for tapet ditt ved uteblivelsen. Da er det tapet du faktisk har, som kan kreves, og det er et tvilsomt grunnlag for inkasso. Hvis det er tvil om kravet er rettmessig, bør du ikke starte med inkasso.

Fakturaen og forfallet

Send først en faktura. Fakturaen må vise hva kravet gjelder, hvilken time kunden uteble fra, beløpet, forfallsdato og hvordan gebyret var avtalt. Forfallsdagen er den datoen kunden senest skal betale. Gir fakturaen en forfallsdato, løper forsinkelsesrente fra denne dagen etter forsinkelsesrenteloven § 2. Er ikke forfallsdag fastsatt, løper renten først 30 dager etter at du har sendt skriftlig påkrav om å betale.

Loven krever ikke at du sender en vanlig purring først. Mange gjør det likevel, fordi en påminnelse ofte får kunden til å betale uten ekstra kostnader.

Inkassovarsel og betalingsoppfordring

Før et krav kan inndrives i inkassoregi, skal fordringshaveren eller inkassatoren etter forfall ha sendt skyldneren et skriftlig varsel om at inkasso vil bli satt i verk, og gitt en betalingsfrist som har løpt ut uten betaling. Trinnene er nærmere forklart i forskjellen på purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring.

Når inkassoselskapet har fått kravet og fristen i varselet er ute, skal det sende en betalingsoppfordring etter inkassoloven § 10. Den gir kunden minst 14 dager til å betale eller komme med innsigelser. Oppfordringen skal blant annet angi hva kravet gjelder og hvor stort det er, og skille mellom hovedkrav og tillegg som rente og inndrivingskostnader. Selskapet skal ha vurdert forhold som gir grunn til tvil om kravet er rettmessig før oppfordringen sendes.

Før rettslig inndriving settes i verk, skal kunden ha fått betalingsoppfordring med varsel om rettslig inndriving, og fristene må ha løpt ut, jf. § 11.

Kunden skal etter inkassoloven § 17 erstatte fordringshaverens nødvendige kostnader ved utenrettslig inndriving. Dette gjelder både når du bruker et inkassoselskap og når du driver inn kravet selv. Hvor mye som kan kreves, er regulert i egne regler og endres av og til, så sats og regler bør sjekkes mot gjeldende regelverk når du sender kravet.

Når kunden bestrider kravet

Sier kunden at hun aldri godtok gebyret, eller at hun avbestilte i tide, er kravet bestridt. Da er det kravets rettmessighet som må avklares. Du kan ikke bare sende flere inkassovarsler og håpe at hun betaler. Etter inkassoloven § 12 kan et bestridt krav bringes inn for rettslig avgjørelse uten at inkassotrinnene først følges.

Et krav som er bestridt, bør du dokumentere. Hold fast ved vilkårene kunden godtok, bestillingsloggen med tidspunkt, bekreftelsen som ble sendt, og eventuelle meldinger fra kunden. Et krav du ikke kan dokumentere, bør du ikke drive videre. Inkassovirksomhet skal etter § 8 skje i samsvar med god inkassoskikk, også for egne krav, og metoder som gir urimelig påtrykk er i strid med dette. Se også er det god inkassoskikk å true med søksmål på et bestridt krav.

Sendes et krav uten grunnlag til inkasso, kan kunden i noen tilfeller kreve erstatning, se erstatning for feilaktig inkasso.

Eksempel

Camilla og Kasper som ikke kom

Camilla driver en neglesalong. Kasper bestilte time på nett til 1 100 kr. Vilkårene i bestillingsløsningen, som han måtte krysse av for, sa at uteblivelse koster 600 kr. Kasper møtte ikke og svarte ikke på meldingen fra Camilla.

Camilla sendte en faktura på 600 kr med forfall 14 dager senere. Kasper betalte ikke. En uke etter forfall sendte hun et inkassovarsel med ny frist på 14 dager. Kasper svarte ikke. Så la hun kravet inn hos et inkassoselskap, som sendte betalingsoppfordring med minst 14 dagers frist.

Hadde Kasper svart at han aldri hadde godtatt noe gebyr, ville Camilla måttet vise vilkårene han hadde krysset av for. Siden hun hadde loggen, kunne hun det. Hadde hun ikke hatt noen dokumentasjon, ville det vært bedre å la kravet ligge.

Kort oppsummert

  • Et avtalt gebyr for uteblivelse er et pengekrav som kan sendes til inkasso når det er forfalt og ubetalt.
  • Kunden skal først ha fått skriftlig inkassovarsel med betalingsfrist, og inkassoselskapet skal sende betalingsoppfordring med minst 14 dagers frist.
  • Bestrider kunden at gebyret er avtalt, må kravet vurderes, og du må kunne dokumentere vilkåret.
  • Et krav uten avtale eller grunnlag skal ikke sendes til inkasso, og det kan gi erstatningsansvar.
  • Inkassovirksomhet skal skje i samsvar med god inkassoskikk, også når du driver inn egne krav.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak