Er det god inkassoskikk å true med søksmål på et bestridt krav?
Nei, trolig ikke uten videre. Å true med søksmål på et krav du har bestridt med en saklig begrunnelse, uten at inkassobyrået faktisk har til hensikt eller grunnlag for å reise sak, kan være i strid med god inkassoskikk etter inkassoloven § 8. En trussel skal være reell, ikke et pressmiddel for å få deg til å betale et omtvistet krav.
Du har bestridt et krav skriftlig og forklart hvorfor. Likevel kommer det en telefon eller et brev der inkassobyrået antyder at saken vil ende i retten om du ikke betaler. Er dette en reell varsling, eller et pressmiddel byrået egentlig ikke har tenkt å følge opp?
Hva ligger i kravet til god inkassoskikk her?
Inkassoloven § 8 er en generalklausul — en bred, skjønnsmessig regel som fanger opp atferd loven ikke nevner spesifikt — om at inkassovirksomhet skal drives i samsvar med god inkassoskikk. I dette ligger det at inkassobyrået ikke skal bruke metoder som er urimelig pressende eller villedende overfor deg som skyldner. En trussel om søksmål som byrået ikke har til hensikt å følge opp, og som brukes for å få deg til å gi opp en saklig bestridelse, rammes typisk av dette forbudet.
Hva er forskjellen på informasjon og trussel?
Det er ikke i seg selv galt at inkassobyrået forteller deg hva som kan skje dersom saken ikke løses — at kreditor i ytterste konsekvens kan bringe kravet inn for forliksrådet eller domstolen, er en riktig beskrivelse av hvordan systemet fungerer. Problemet oppstår når dette brukes til å presse deg til å betale et krav du har en reell og begrunnet innsigelse mot, uten at byrået samtidig forholder seg til innsigelsen din. God informasjon om hva som kan skje er noe annet enn et pressmiddel ment for å overkjøre en bestridelse du har lagt frem.
Hva skjer egentlig hvis saken faktisk går til retten?
Skal kreditor forfølge et bestridt krav rettslig, er hovedregelen at saken først må innom forliksrådet — en enklere og rimeligere ordning enn de ordinære domstolene for mindre tvister. Bare når tvistesummen er høy og begge parter har advokat, kan forliksrådsbehandlingen unnlates, jf. tvisteloven § 6-2. Forliksrådet kan i noen tilfeller avsi dom direkte, blant annet når partene samtykker, men de nøyaktige grensene for når retten kan gjøre dette uten samtykke er usikre i kildene, så det bør du ikke legge for mye vekt på i egen sak. Poenget er uansett at en trussel om søksmål forutsetter at kreditor faktisk er villig til å gå denne veien, noe som tar tid og koster penger for begge parter.
Hva bør jeg gjøre om jeg opplever en slik trussel?
Skriv ned eller be om skriftlig bekreftelse på hva som faktisk er sagt, og fortsett å henvise til den skriftlige bestridelsen din. Truer byrået gjentatte ganger uten å faktisk gå videre med saken rettslig, er det et tegn på at trusselen er et pressmiddel snarere enn en reell varsling. Du kan klage til byrået selv, og om det ikke fører frem, kan Finanstilsynet — som fører tilsyn med inkassovirksomhet — være aktuelt å kontakte videre.
Er dette annerledes med den nye inkassoloven?
Ikke foreløpig. Det er fortsatt 1988-loven som gjelder, med § 8 om god inkassoskikk som den sentrale bestemmelsen her. En ny inkassolov er vedtatt, men har ikke trådt i kraft, og det finnes ingen bekreftet dato for når den eventuelt gjør det. Inntil videre er det dagens regler du kan støtte deg på.
Kan jeg klage på selve trusselen, uavhengig av hvem som har rett i tvisten, og hva bør jeg dokumentere?
Om et inkassobyrå har brukt en urimelig trussel som pressmiddel, er dette en side av saken som kan vurderes for seg, adskilt fra spørsmålet om det underliggende kravet faktisk er riktig eller ikke. Selv om det skulle vise seg at kreditor har rett i selve kravet, kan inkassobyrået likevel ha brutt god inkassoskikk gjennom måten de har opptrådt på underveis. Dette betyr i praksis at du kan klage på fremgangsmåten samtidig som du fortsatt bestrider kravet, uten at det ene svekker det andre — det er to forskjellige spørsmål som kan vurderes hver for seg av den instansen som til slutt behandler saken.
Ta vare på brevet eller meldingen der trusselen fremsettes, og skriv ned dato, klokkeslett og hva som ble sagt dersom det skjedde muntlig. Er det flere henvendelser med lignende innhold over tid, uten at byrået samtidig svarer på bestridelsen din, styrker dette bildet av at trusselen er et pressmiddel snarere enn en saklig oppfølging av saken. Jo mer systematisk du dokumenterer mønsteret i henvendelsene, desto lettere blir det for en klageinstans å se hva som faktisk har foregått over tid — én enkeltstående telefon er sjelden nok til å konkludere med noe, mens et gjentatt mønster forteller en tydeligere historie.
Vurder også å be om en skriftlig oppsummering fra byrået selv av hva som er kommunisert så langt i saken. Nekter de å gi en slik oversikt, eller svarer de unnvikende, er det i seg selv et moment som kan tale for at kommunikasjonen ikke har vært så ryddig som god inkassoskikk forutsetter.
Kort oppsummert
En trussel om søksmål på et bestridt krav, som ikke er reell eller som brukes for å presse deg til å gi opp en saklig innsigelse, kan bryte god inkassoskikk etter inkassoloven § 8. Fortsett å dokumentere bestridelsen skriftlig, og vær bevisst på forskjellen mellom informasjon og press.