Selskapet betaler medeierens private regninger – hva kan jeg kreve?

Ulovlig utdeling tilbakeføring er hovedregelen, ikke et unntak

Alt selskapet gir en aksjeeier av økonomisk verdi uten en forretningsmessig motytelse, regnes som en utdeling i aksjelovens forstand, uansett hva den kalles eller ikke kalles i bokføringen. Lønn kan avtales og betales for reelt arbeid. Utbytte kan besluttes av generalforsamlingen innenfor det som er fri egenkapital. Lån til en aksjeeier kan gis under visse forutsetninger. Det å betale en privat bilregning, en oppussing av eierens egen bolig, eller andre personlige utgifter direkte fra firmakontoen, uten at noen av disse formene er fulgt, faller utenfor alle de lovlige kategoriene og blir stående som nettopp det det er: en utdeling som ikke oppfyller lovens krav til hvordan verdier kan tas ut av selskapet.

Tilbakeføringsplikten ligger hos den som mottok pengene

Hovedregelen når en utdeling er skjedd i strid med reglene, er at det som er mottatt skal tilbakeføres til selskapet. Dette er ikke en ren skjønnsmessig vurdering fra styrets side om hvorvidt de vil be om pengene tilbake. Det er en plikt som følger av at utdelingen aldri var lovlig i utgangspunktet, og den gjelder uavhengig av om medeieren visste at uttaket var problematisk eller trodde det var greit fordi «det er jo mitt eget selskap også». Har medeieren visst eller burde ha visst at utdelingen var i strid med reglene, en terskel som normalt er lett å nå når det gjelder rene private regninger betalt direkte fra firmakontoen, står tilbakeføringskravet særlig sterkt.

Slik oppdaget Ahmad postene i regnskapet

Ahmad eide en tredjedel av et lite håndverksfirma sammen med to andre, hvorav den ene fungerte som daglig leder med tilgang til firmakontoen i det daglige. Da Ahmad gikk gjennom bilagene i forbindelse med årsoppgjøret, fant han flere fakturaer fra en entreprenør som tydelig gjaldt oppussing av medeierens private bolig, bokført under en generell post for «vedlikehold». Beløpet var betydelig, og Ahmad tok umiddelbart kontakt med resten av styret for å be om at forholdet ble tatt opp og pengene krevd tilbakeført. Daglig lederen, som selv var den det gjaldt, forsøkte først å avfeie det som en glipp i bokføringen, men lot seg ikke overbevise da Ahmad viste til at beløpet var langt over det en enkeltstående feilføring normalt utgjør, og at flere av fakturaene var stilet direkte til daglig lederens private adresse, ikke til selskapets forretningsadresse.

Hva du gjør når styret er den som har tatt pengene

Den vanskelige situasjonen oppstår når det er nettopp styret, eller den som kontrollerer styret, som har mottatt den ulovlige utdelingen, siden det da ikke er naturlig å forvente at styret selv tar initiativ til å kreve pengene tilbake fra seg selv. Her har du som medeier de samme verktøyene som ved andre former for pliktbrudd fra styrets side. Du kan kreve at forholdet tas opp på generalforsamlingen, du kan be om granskning dersom omfanget er uklart, og du kan i siste instans reise søksmål på selskapets vegne for å få kravet om tilbakeføring rettslig fastslått, på samme måte som ved andre brudd på styreansvaret.

Hvor fort du bør handle, og hvorfor det haster

Jo lenger tid som går fra utdelingen skjedde til den blir tatt opp, desto vanskeligere kan det bli å spore midlene og dokumentere sammenhengen, særlig dersom flere lignende poster gjentar seg over tid og den samlede summen vokser. Det er også en fordel å ta opp forholdet før neste årsregnskap skal godkjennes, siden en godkjenning av regnskapet uten at forholdet er nevnt, i verste fall kan bli brukt som argument for at eierne var kjent med og aksepterte praksisen. Oppdager du en enkeltstående post, er det verdt å undersøke om det er et gjentagende mønster før du tar saken videre, siden omfanget påvirker både hvor alvorlig saken er og hvilket virkemiddel som er riktig å bruke først.

Forskjellen fra et lån du faktisk har krav på å ta opp

Det finnes lovlige måter å låne penger fra eget selskap på, og forveksles ofte med det denne saken handler om. Et lån som er behørig vedtatt, med lånevilkår, renter og en realistisk nedbetalingsplan, og som ikke svekker selskapets forsvarlige egenkapital eller likviditet, er noe helt annet enn en privat regning betalt uten videre fra firmakontoen og bokført som «vedlikehold» eller en tilsvarende upresis post. Skillet ligger i åpenheten og formen, ikke i beløpet. Har selskapet en praksis for at eiere kan låne penger på ordentlige vilkår, er det ingenting galt i det. Er praksisen at regninger bare betales og forsvinner inn i en generell kostnadspost uten spor, er det nettopp mangelen på denne åpenheten som gjør det til en ulovlig utdeling.

Kort oppsummert

• Selskapet som betaler en medeiers private regninger uten grunnlag i lønn, utbytte eller lån, gjør normalt en ulovlig utdeling, og ulovlig utdeling tilbakeføring er da hovedregelen.
• Hovedregelen er at det som er mottatt uten lovlig grunnlag skal tilbakeføres til selskapet, uavhengig av om mottakeren visste bedre.
• Er det styret selv, eller den det kontrollerer, som har mottatt utdelingen, må du som medeier ta initiativ til å kreve pengene tilbake.
• Granskning og søksmål på selskapets vegne er verktøyene du har når styret ikke selv følger opp sin egen tilbakeføringsplikt.
• Jo raskere forholdet dokumenteres og tas opp, desto lettere er det å spore midlene og unngå at godkjent regnskap svekker saken din senere.