Søksmål mot styret på selskapets vegne – minoritetens verktøy

Ansvarsfritak stopper selskapets eget krav, ikke automatisk ditt

Har generalforsamlingen vedtatt å frita styret for ansvar for et bestemt forhold, normalt i forbindelse med godkjenning av årsregnskapet, er selskapets eget krav som hovedregel avskåret fra å bli reist av selskapet selv i etterkant. Det høres ut som et endelig punktum, men er det ikke alltid. Fritaket er fattet av generalforsamlingen, og der majoriteten som stemte for fritaket er den samme majoriteten som har fordel av at styret slipper unna, for eksempel fordi et styremedlem selv er majoritetseier, veier hensynet til minoritetens rett til å likevel forfølge kravet tungt. Fritaket beskytter ikke et styre som har gitt generalforsamlingen mangelfull eller feilaktig informasjon om det forholdet fritaket gjelder.

Søksmål på selskapets vegne krever styreansvar, ikke misnøye med en beslutning

Det er ikke nok at du mener styret har tatt en dårlig forretningsmessig beslutning. Aksjeloven gjør styremedlemmer og daglig leder ansvarlige for skade de forsettlig eller uaktsomt har voldt selskapet, aksjeeiere eller andre, og terskelen for uaktsomhet ligger et godt stykke over vanlig etterpåklokskap. En beslutning som viste seg å slå feil ut, men som var forsvarlig begrunnet ut fra informasjonen styret hadde tilgjengelig da den ble tatt, rammes normalt ikke. Det som derimot rammes, er beslutninger tatt uten forsvarlig grunnlag, i klar strid med selskapets interesse, eller der styret har unnlatt å gripe inn til tross for at det åpenbart burde ha gjort det, for eksempel ved manglende handleplikt når egenkapitalen svikter.

Slik la Kim fram saken sin

Kim eide en femtedel av et lite produksjonsselskap der styret, dominert av majoritetseieren, hadde besluttet å inngå en leveranseavtale med et selskap eid av styrelederens familie, til vilkår som lå tydelig dårligere for selskapet enn markedspris. Da tapet ble synlig i neste årsregnskap, stemte majoriteten likevel for ansvarsfritak for styret på generalforsamlingen, uten at avtalens vilkår hadde vært lagt fram i noen detalj for de øvrige eierne før avstemningen. Kim mente fritaket ikke kunne stå seg, nettopp fordi generalforsamlingen ikke hadde fått vite det den trengte å vite for å vurdere om fritaket var forsvarlig, og brakte kravet videre på selskapets vegne med krav om erstatning for differansen mellom avtalt pris og markedspris.

Det som gjorde saken sterk, var at Kim på forhånd hadde bedt om innsyn i avtalens vilkår og fått et avvisende svar, slik at hun kunne dokumentere at generalforsamlingen faktisk stemte i blinde da fritaket ble vedtatt. Uten den dokumentasjonen ville saken i stor grad handlet om ord mot ord om hva de øvrige eierne visste eller burde ha visst på tidspunktet for avstemningen, noe som er en langt vanskeligere sak å vinne fram med.

Kostnadsrisikoen er reell, og den er din

Reiser du søksmål på selskapets vegne og taper, er det som hovedregel du selv, ikke selskapet, som sitter igjen med kostnadene, inkludert en eventuell idømt erstatning av motpartens sakskostnader. Dette er en av de tyngste grunnene til at slike søksmål ikke reises lettvint, og det er nettopp derfor det lønner seg å få en grundig vurdering av bevisbildet før du går videre, ikke bare av om du har rett i sak, men av hvor godt du faktisk kan dokumentere det. En sakskostnadsrisiko-kalkulator gir deg et første anslag, men i en sak av denne typen bør det følges av en reell samtale med en advokat om bevisenes styrke.

Hva som skjer om du vinner

Vinner du fram, er det selskapet, ikke du personlig, som mottar erstatningen, siden det er selskapet som er skadelidt. Det kan virke som et paradoks at du bærer risikoen alene mens gevinsten tilfaller alle eierne, deg selv inkludert bare forholdsmessig etter din eierandel, men slik er ordningen bygget opp, fordi det er selskapets tap, ikke ditt personlige tap, søksmålet skal reparere. Har du sakskostnader du har lagt ut selv, kan disse i noen tilfeller kreves dekket av selskapet i etterkant dersom søksmålet førte fram og var til selskapets beste, men dette bør avklares konkret som del av forberedelsene, ikke tas for gitt på forhånd.

Er det egentlig et søksmål, eller er det granskning du trenger først

Er du usikker på hvor godt bevismaterialet ditt faktisk holder, er det ofte lurere å begynne med granskning enn å reise søksmål direkte. En granskningsrapport gir deg en uavhengig gjennomgang av de faktiske forholdene, og resultatet forteller deg samtidig om et søksmål faktisk er verdt risikoen, før du har brukt penger og tid på en sak som kanskje ikke holder. Har du derimot allerede solid dokumentasjon, for eksempel fordi forholdet er godt beskrevet i regnskap og korrespondanse du allerede sitter på, kan det være riktig å gå rett til søksmål uten omveien om granskning først.

Kort oppsummert

• Ansvarsfritak vedtatt av generalforsamlingen stopper normalt selskapets eget krav, men ikke nødvendigvis et søksmål på selskapets vegne reist av minoritetsaksjonærer.
• Grunnlaget er styreansvar for skade voldt forsettlig eller uaktsomt, ikke misnøye med en forretningsmessig beslutning som slo feil ut.
• Er fritaket gitt på ufullstendig informasjon fra en majoritet med egen interesse i utfallet, står minoritetens søksmål sterkere.
• Taper søksmålet, sitter du normalt selv med sakskostnadene, mens en eventuell erstatning ved seier tilfaller selskapet, ikke deg personlig.
• Grundig vurdering av bevisbildet før søksmål reises er avgjørende, gitt at kostnadsrisikoen ved å tape ligger hos deg alene.