Kan selgeren starte en konkurrerende bedrift rett etter salget?

Utgangspunktet: ingen lov forbyr det

Det finnes ingen lov som sier at en som har solgt bedriften sin, er avskåret fra å starte en ny bedrift i samme bransje. Næringsfrihet er hovedregelen. Selgeren kan åpne en tilsvarende butikk to gater unna dagen etter overtakelsen, og kjøperen har ikke noe krav bare fordi han har betalt for goodwill.

Dette kommer mange kjøpere uforberedt på. Prisen for en liten bedrift bygger ofte på at kundene fortsetter å handle der. Hvis selgeren stiller seg opp som konkurrent med de samme kundene, er mye av verdien borte.

Hvor langt kjøpers vern rekker uten avtale, kan også bli tolket ut fra hva partene la til grunn. Den slags tolkning er usikker, og kjøperen bør ikke regne med at den hjelper.

Det selgeren likevel ikke kan gjøre

Selv uten konkurranseforbud er selgeren bundet av andre regler.

Firmanavn og varemerker som er overdratt, kan ikke selgeren bruke videre. Ved overdragelse av virksomheten går retten til foretaksnavnet over til den nye eieren, hvis ikke annet er avtalt (foretaksnavneloven § 4-1). Inneholder navnet selgerens eget navn, går retten over bare hvis det er særskilt avtalt. For varemerker gjelder at retten følger med virksomheten hvis ikke annet er avtalt eller fremgår klart av omstendighetene (varemerkeloven § 53). Mer om dette i hvilket vern et firmanavn har.

Forretningshemmeligheter er beskyttet. Selgeren kan ikke urettmessig bruke eller formidle hemmeligheter han har fått kjennskap til i strid med loven (forretningshemmelighetsloven § 3). Hva som er en forretningshemmelighet, avhenger av om opplysningene er hemmelige, har kommersiell verdi og er holdt hemmelige med rimelige tiltak.

I næringsvirksomhet må det heller ikke foretas handling som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom (markedsføringsloven § 25). Det kan ramme en selger som gir kundene inntrykk av at den nye bedriften er den gamle, eller som sier til kundene at kjøperen er i ferd med å gå konkurs.

Slik avtaler du et konkurranseforbud

Det vanlige er å skrive inn et forbud i kjøpsavtalen. Et slikt forbud bør si hvor lenge det varer, hvilket geografisk område det gjelder, og hva slags virksomhet som er forbudt. Det bør også si noe om selgeren kan arbeide for en konkurrent, eie en liten andel i en konkurrent eller henvende seg til bestemte kunder.

Jo mer presist forbudet er, jo lettere er det å håndheve. Avtal også hva som gjelder hvis selgeren blir med i bedriften en overgangsperiode etter salget: forbudet bør løpe fra den dagen han slutter, ikke fra overtakelsen, hvis det er det partene mener. Vilkårene må stå i forhold til det kjøperen faktisk har betalt for. Et forbud som er langt, dekker hele landet og forbyr selgeren å arbeide i bransjen i det hele tatt, kan bli satt til side. En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende (avtaleloven § 36).

For å gi forbudet tyngde kan partene avtale en konvensjonalbot (et fast beløp selgeren må betale hvis han bryter forbudet). Beløpet bør stå i rimelig forhold til verdien av det kjøperen risikerer å tape.

Hva kjøperen kan gjøre hvis selgeren bryter forbudet

Bryter selgeren et avtalt konkurranseforbud, kan kjøperen kreve at selgeren slutter, kreve erstatning for tapet og kreve konvensjonalboten hvis den er avtalt. Haster saken, kan kjøperen be retten om midlertidig forbud mens saken pågår. Kjøperen bør dokumentere bruddet: kundehenvendelser, annonser, nettsider og meldinger.

Er forbudet ikke avtalt, er det ikke noe slikt brudd å ta tak i. Kjøperen må da bygge på brudd på de andre reglene, for eksempel at selgeren bruker det solgte navnet.

Kort oppsummert

• Uten avtalt konkurranseforbud kan selgeren som hovedregel starte konkurrerende virksomhet rett etter salget.
• Selgeren kan ikke bruke navn og varemerker som er solgt, og ikke misbruke forretningshemmeligheter.
• Handlinger i strid med god forretningsskikk etter markedsføringsloven § 25 er forbudt.
• Et konkurranseforbud bør angi tid, område og bransje, og kan sikres med konvensjonalbot.
• Et urimelig forbud kan settes til side eller endres etter avtaleloven § 36.