Selger vil ha «mer informasjon» – hvor mye må jeg gi?
Ber selgeren om mer informasjon etter at du har sendt reklamasjonen, er du ikke pliktig til å gi mer enn loven krever. Reklamasjonen er gyldig når den sier at du gjør kontraktsbruddet gjeldende og hva slags feil det gjelder. Beløp og dokumentasjon er ikke vilkår for at den skal holde. Du bør likevel svare fornuftig, fordi du må sannsynliggjøre at feilen er en mangel hvis saken går videre.
Hva reklamasjonen må inneholde for å være gyldig
Loven krever bare nøytral reklamasjon. Det betyr at du innen rimelig tid har gitt selgeren melding om at du gjør kontraktsbruddet gjeldende, og hva slags kontraktsbrudd det er. Du trenger ikke oppgi beløp eller si hvilke krav du vil fremme. Unntaket er om du krever retting eller heving, for da må kravet komme fram.
Er meldingen først gitt, er reklamasjonen i orden. En senere forespørsel fra selgeren om mer informasjon gjør ikke at reklamasjonen blir ugyldig, og den setter ikke fristen ut av kraft. Fristen handler om når du sa fra, ikke om hvor mye du har dokumentert siden.
Det er lett å forveksle to ting. Reklamasjonen er meldingen om at du mener noe er galt. Dokumentasjonen er beviset for at du har rett. Selgeren kan be om det siste uten at det har noe å si for det første.
Slik gikk det for Klara
Klara kjøpte en enebolig og oppdaget i november at kjellerveggen slapp inn vann etter regn. Hun sendte en e-post til selgeren med tittelen «Reklamasjon», beskrev at det kom vann gjennom kjellerveggen, og opplyste at hun mente det var en mangel ved boligen.
To dager senere svarte selgeren: «Jeg kan ikke ta stilling før du har sendt mer informasjon, med årsak, beløp og alle bilder.» Klara ble usikker. Hun trodde først at reklamasjonen ikke var gyldig før hun hadde sendt alt.
Hun leste at hun allerede hadde oppfylt kravet i loven. Hun svarte høflig at reklamasjonen var sendt og at den var gjort på tidspunktet da e-posten gikk. Hun la ved fire bilder og datoen da vannet først kom inn, men sa at hun ikke kunne oppgi beløp før en håndverker hadde sett på veggen. Selgeren godtok det, og saken gikk videre til en befaring. Reklamasjonen ble aldri et tema igjen.
Hva du bør gi selgeren av mer informasjon
Selv om du ikke må, lønner det seg ofte å svare. Selgeren og et eventuelt forsikringsselskap kan ikke vurdere kravet uten å vite hva det gjelder. Gi opplysninger om hvor feilen er, når du oppdaget den, og hva du har gjort siden. Legg ved bilder og eventuelle vurderinger fra fagfolk du allerede har.
Skriv kort og saklig. Du trenger ikke forklare alle rettslige forhold. Hold deg til det som er sikkert, og si tydelig når du ikke vet noe ennå. «Jeg kjenner ikke omfanget ennå» er et fullt ut godt svar.
Har du ikke fått utført en undersøkelse ennå, kan du si at du vil sende den så snart den er klar. Da har selgeren fått vite hva som er i gang, og du har ikke bundet deg til et tall du senere må gå tilbake på.
Hva du ikke må gi
Du plikter ikke å sende alt du har i første omgang, og du plikter ikke å svare på spørsmål som ikke angår saken. Du må heller ikke forklare rettslige vurderinger eller regne ut et prisavslag før du er klar for det. Tall du kaster ut for tidlig, blir ofte brukt mot deg senere.
Vær varsom med å innrømme noe om at du burde oppdaget feilen tidligere, eller at du visste om den ved kjøpet. Det er selgeren som vil bruke slike opplysninger. Skriver du bare fakta, og ikke egne meninger om skyld, står du tryggere.
Er du usikker på om et spørsmål er relevant, kan du svare at du kommer tilbake til det. Lar du saken ligge uten noe svar i det hele tatt, kan det derimot bli tolket som at du har mistet interessen.
Når du må legge kortene på bordet
Går saken videre mot søksmål, endrer bildet seg. Før sak reises, skal du skriftlig varsle motparten om kravet og grunnlaget og oppfordre motparten til å ta stilling til det. Etter tvisteloven § 5-3 skal partene dessuten opplyse om viktige dokumenter og bevis som motparten ikke kan regnes å kjenne til, også bevis som taler mot dem selv.
Forskjellen er viktig. Under selve reklamasjonen er det du som styrer hvor mye du deler. Når saken nærmer seg retten, er det andre regler om åpenhet, og de gjelder begge parter.
Er selgeren forsikret, kan forsikringsselskapet be om innsyn og dokumentasjon. Da bør du tenke på at det er kjøperen som må sannsynliggjøre at det er en mangel, og bilder, tilstandsrapport og fagfolks vurderinger er det som vanligvis bærer et krav. En reklamasjon på e-post eller SMS er også gyldig, men da bør du ta vare på beviset for at den ble sendt.
Hvis selgeren bruker forespørselen som forsinkelse
Noen selgere svarer med stadig nye spørsmål og håper at kjøperen gir opp. Da er det viktig å holde tunga rett i munnen. Reklamasjonen er sendt, og det avgjørende er at du har den skriftlig med dato. Du kan fint svare på det du mener er rimelig og deretter be selgeren ta stilling til kravet.
Kommer det påstander om at du var for sen, står dette forklart i artikkelen om at selgeren sier reklamasjonen kom for sent. Hvor lang tid du har, står i artikkelen om rimelig tid og fem år.
Forskjellen på den åpne reklamasjonen og en mer detaljert er forklart i artikkelen om nøytral og spesifisert reklamasjon. Hele oppskriften på brevet ligger i pilaren om reklamasjonsbrevet.
Kort oppsummert
- Loven krever bare at reklamasjonen sier at du gjør kontraktsbruddet gjeldende og hva slags feil det er.
- Ber selgeren om mer informasjon, gjør det ikke reklamasjonen ugyldig.
- Svar saklig med fakta og bilder, og hold tilbake beløp og egne meninger til du er klar.
- Før et søksmål gjelder andre regler om å opplyse om bevis.
Slik har Finansklagenemnda vurdert lignende saker: I 129 saker om reklamasjonsfrist fikk kjøper helt eller delvis medhold i 47 %.