Selge valper fra eget kull: pliktene dine som selger

Hvilken lov gjelder når du selger valper

Kjøpsloven gjelder kjøp av løsøre, og dyr regnes som løsøre. Selger du en valp, gjelder kjøpsloven når du handler som privatperson. Forbrukerkjøpsloven gjelder derimot når selgeren opptrer i næringsvirksomhet og kjøperen er forbruker. Drives salget av valper regelmessig og for å tjene penger, kan du bli regnet som næringsdrivende, og da er forbrukerkjøpsloven ufravikelig til kjøpers fordel (§ 3). Forskjellen er forklart i artikkelen om oppdretter og privatselger.

Avtalen mellom deg og kjøperen står øverst. Kjøpsloven § 3 sier at lovens regler ikke gjelder så langt noe annet følger av avtalen, etablert praksis eller handelsbruk. Men avtalen kan ikke ta bort ansvaret for det du har sagt eller tiet om, jf. § 19.

Plikten til å opplyse om det du vet

Valpene skal være i samsvar med det du har lovet i annonsen og i samtaler (§ 18). Står det «vaksinert», «ormekurert», «frisk» eller «foreldrene er hofteundersøkt», skal det stemme. Har valpen allerede kjente helseproblemer, eller foreldredyrene har sykdom du kjenner til, og kjøperen hadde grunn til å vente å få vite det, er det en mangel hvis du tier (§ 19). Dyrevelferdsloven § 27 pålegger dessuten den som selger eller overlater dyr til andre, å gi nødvendig informasjon om forhold som har betydning for dyrets velferd.

Avlen din har også rammer: dyrevelferdsloven § 25 forbyr avl som viderefører arveanlegg som påvirker dyrs funksjon negativt, og hundeforskriften § 1 forbyr å avle farlige hunder, som pitbullterrier. Valpen skal ellers passe for det en valp vanligvis brukes til: å leve som familiehund. Er den i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å vente ut fra prisen og forholdene (§ 19), kan også det være en mangel.

«Som den er» og kjøperens undersøkelse

Selger du «som den er», er mangelsansvaret begrenset, men ikke borte. Valpen har fortsatt en mangel hvis den ikke stemmer med opplysninger du har gitt, hvis du har forsømt å opplyse om vesentlige forhold du måtte kjenne til, eller hvis den er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen kunne regne med (§ 19). Kjøperen kan ikke påberope seg noe han kjente eller måtte kjenne til ved kjøpet, og har han undersøkt valpen eller ikke fulgt din oppfordring til å undersøke, kan han ikke bruke det han burde oppdaget (§ 20).

Vil du begrense risikoen, la kjøperen få se valpene og foreldrene, gi veterinærpapirer, og skriv ned hva du vet om helse og hva dere har avtalt. Det beskytter begge parter.

Hva kjøperen kan kreve

Er det en mangel, kan kjøperen kreve retting, prisavslag eller heving, og erstatning hvis vilkårene er oppfylt. Å rette en sykdom er ofte ikke mulig, og å levere en ny valp i stedet er sjelden aktuelt. Det vanlige er prisavslag eller heving, der valpen leveres tilbake mot at kjøpesummen betales tilbake. Heving krever at mangelen er et vesentlig kontraktbrudd (§ 39).

Kjøperen må reklamere, det vil si gi deg melding om hva som er galt, innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde oppdaget mangelen, og senest to år etter at han overtok valpen (§ 32). Har du opptrådt grovt uaktsomt eller i strid med redelighet og god tro, hjelper ikke fristene deg (§ 33).

Kort oppsummert

• Selger du valper fra et tilfeldig kull som privatperson, gjelder kjøpsloven. Pliktene dine som selger gjelder helsen, annonsen og det du vet.
• Du må ikke gi uriktige opplysninger, og du må opplyse om helseproblemer du kjenner til hos valpene eller foreldredyrene.
• «Som den er» gir ikke fritak for slike opplysninger.
• Kjøperen må reklamere innen rimelig tid og senest to år etter overtakelsen.
• Selger du jevnlig for å tjene penger, kan forbrukerkjøpsloven gjelde.